Forskning og fagutvikling

Forebygging av kriminalitet er et vidtfavnende og komplisert fagfelt i stadig utvikling. I denne seksjonen gir vi et innblikk i hva som finnes av aktuell norsk og internasjonal forskning på feltet, organisert etter tema.

Aktive søkefilter:
Alle typer dokumenter
Alle temaer
Nullstill valg

Resultater

Viser 1-10 av 590 resultater
123 ... 59Neste »

Politidirektoratets rapport 1. tertial 2020

Forebygging av kriminalitet og uønskede hendelser skal være en hovedstrategi innenfor alle politiets virksomhetsområder. Det er imidlertid avdekket risiko for mangelfull omforent forståelse i organisasjonen om hva det innebærer at forebygging skal være politiets hovedstrategi. I 2020 er det derfor et tiltak å videreutvikle politiets forebyggingsstrategi for en ny flerårig periode. Målene er å: * Bidra til en mer enhetlig forståelse av forebygging i politiet * Synliggjøre det forebyggende ansvaret som ligger til ulike fagområder i politiet * Tydeliggjøre behovet for samarbeid for å styrke forebygging, både internt i politiet og med eksterne aktører * Tydeliggjøre de prioriterte funksjonenes rolle, avhengigheter og forebyggende effekter.

Livskvalitet i Norge 2020

I Norge svarer de fleste at de er fornøyd med livet. Imidlertid peker noen konkrete livshendelser seg ut, ved at en stor andel som har opplevd dem rapportere om lav tilfredshet med livet. Det gjelder særlig de som har blitt utsatt for vold eller trusler om vold, tvunget- eller forsøkt tvunget til seksuell omgang eller å bli ydmyket eller fornedret over lengre tid.

Omvendt voldsalarm – En evaluering av kontaktforbud med elektronisk kontroll i saker om vold i nære relasjoner

Rapporten viser at ordningen med omvendt voldsalarm kan være et viktig virkemiddel for å forebygge nye voldshandlinger. Ordningen bidrar til at den voldsdømte hindres i å oppsøke voldsofferet. Men terskelen for bruk av omvendt voldsalarm er høy.

Barn, unge og utjevning av sosial ulikhet i helse – en kartleggingsundersøkelse av byomfattende plandokumenter i Oslo kommune

Det er krevende å få oversikt over det store antall relevante plandokumenter på byomfattende nivå som omhandler tema knyttet til barn og unge og sosial ulikhet i helse, fordi de i stor grad er kategorisert i tilknytning til ulike sektorer og innunder ulike tema. Man ser at helsefremming og forebygging i stor grad brukes som ekvivalenter til begrepet "folkehelse". Det gjelder særlig forebygging, som omtales i hele 34 plandokumenter; langt flere enn selve folkehelsebegrepet. Mange av disse er, ikke overraskende, direkte rettet inn mot barn og unge, og mot områdene psykisk helse, rus og kriminalitet.

Ny model for modtagelse af indsatte i danske fænglser

I Danmark har Kriminalforsorgen laget en ny modell for mottakelse av nye innsatte. Hensikten er å legge til rette for et mer målrettet, positiv og sammenhengende forløp i soningen til den enkelte. Målet med det er å skape motivasjon for den innsatte til å endre sin atferd for å hindre tilbakefall til ny kriminalitet etter løslatelsen.

Ofre for personfarlig kriminalitet med kognitive og psykiske funktionsnedsættelser – En undersøgelse af mødet med retssystemet

Bekreftelse fra politiet og bistandsadvokater om at de forstår offerets ubehag ved å ha blitt utsatt for voldelige overgrep eller seksuelle overgrep synes å være viktig for et positivt utgangspunkt. Men kommunikasjons- og hukommelsesutfordringer gjør det ofte vanskelig for ofre med kognitive og psykiske svekkelser å innfri forventninger til presise vitneforklaringer. Det kan til og med bli helt helt eller delvis umuligt å få fortalt deres historie. Dette er beskrevet som en grunn til at fagfolk i rettssystemet kan møte ofrenes vitnesbyrd med mistanke og at saken ikke bringes til retten.

Ungdata 2020 – Nasjonale resultater

Alt i alt viser undersøkelsen at det står bra til med norsk ungdom. Ungdomskriminaliteten flater ut og de er trolig en god del skikkeligere og veltilpasset enn mange tidligere ungdomsgenerasjoner. På ett område viser årets rapport imidlertid en fortsatt negativ utvikling. Dette gjelder ungdoms forhold til skolen. Selv om skoletrivselen er høy, har det vært fallende kurver på dette området i Ungdata gjennom hele den siste tiårsperioden.

Tidligere anbragte unge – 18 år og på vej mod voksenlivet

Opptil halvparten av de tidligere plasserte ungdommene har en psykatrisk diagnose sammenlignet med seks prosent blant andre unge. I tillegg opplever flere av dem problemer med selvskading og rusmisbruk. Spesielt ille er det for de unge som ble plassert først da de var 15 år. Halvparten av disse skadet seg selv og hadde forsøkt selvmord. Mange har ikke fått forebyggende hjelp og støtte før de flyttet. De er derfor en spesielt vanskelig gruppe å hjelpe godt inn i voksenlivet, sier forskeren ved VIVE.

Helse og rusutfordringer i fengslene

Hva skjedde med Tilbakeføringsgarantien? For personer med rusproblemer er kvalitet og oppfølging i soningen helt avgjørende for å endre et liv preget av rus og kriminalitet. Nå opplever mange innsatte at de er verre stilt når de kommer ut av fengsel enn da de kom inn.

A Randomized Controlled Trial to Investigate the Impact of Nudging University Students to Reduce Risky Alcohol Consumption

Tidligere undersøkelser viser at mange studenter synes det er vanskelig å delta i aktiviteter og sosiale sammenheng uten å drikke alkohol. En enkel nettbasert innsats hadde i dette prosjektet en vesentlig positiv virkning på studentenes alkoholkultur. Innsatsen gikk ut på blant annet å gi studentene redskaper til å styrke sin selvbevissthet og utarbeide strategier til å unngå et høyt alkoholforbruk. De fikk også informasjon om skadelig bruk av alkohol og forslag til alternative aktiviteter. Innsatsen var rettet mot to nivåer, et på individnivå og et mot barer. De som deltok på individnivå reduserte sitt alkoholforbruk med 17 % sammenlignet med en kontrollgruppe.
123 ... 59Neste »

    Fant du det du lette etter?

    JaNei