Kriminalstatistikk, mørketall og analyser

Det er avgjørende at de som jobber med kriminalitetsforebygging har god kjennskap til utfordringsbildet, både lokalt og nasjonalt. Tilgjengelig statistikk kan være nyttige kilder til slik kunnskap.  

Statistikk fra registre eller spørreundersøkelser kan fortelle langt mer enn om kriminaliteten går opp eller ned. Kvantitative kunnskapskilder kan være nyttige supplement for å forstå akkurat hva som kjennetegner kriminalitetsbildet der du arbeider eller i landet som helhet. Man bør i denne sammenheng være bevisst på mulige utviklingstrekk, for slik å kunne handle i forkant. I et forebyggingsperspektiv kan det være nyttig å søke svar på følgende spørsmål:

  • Hva slags kriminalitet begås?
  • Hvem begår kriminalitet?
  • Når begås kriminalitet?
  • Hvor begås kriminaliteten?
  • Hvem rammes av kriminaliteten?
  • Hva er motivene for kriminaliteten?

Registrert kriminalitet

Tall fra saksbehandlingssystemene til virksomhetene i straffesakskjeden er en viktig kilde til kunnskap om kriminaliteten i samfunnet. Den registrerte kriminaliteten omfatter de lovbruddene publikum eller politiet selv anmelder. Et ukjent antall straffbare handlinger blir aldri anmeldt. Summen av slike uregistrerte lovbrudd kalles gjerne mørketall. Den registrerte kriminaliteten gir altså ikke et helhetlig og dekkende bilde av kriminaliteten i samfunnet.

Enkelte kriminalitetstyper som narkotika- og trafikklovbrudd anmeldes i all hovedsak av politiet selv. Politiets prioriteringer og innsats for å avdekke disse lovbruddene er derfor det som har mest å si for hvor mange lovbrudd som blir registrert. Dette påvirker også hvem som pågripes og siktes for begåtte lovbrudd.

På den annen side er politiet langt mer avhengig av at publikum anmelder f. eks. vinnings- og voldskriminalitet. Forventninger om hvorvidt politiet vil oppklare saken eller eventuelle krav fra forsikringsselskap vil ha mye å si for hvorvidt et forhold blir anmeldt. Den markante økningen i antallet anmeldte seksuelle overgrep de siste 20 årene er sannsynligvis først og fremst et utslag av at folk er mer tilbøyelige til å anmelde slike handlinger. Dette har trolig sammenheng med at temaet er viet mer oppmerksomhet i offentligheten. Hvorvidt et forhold blir anmeldt kan også henge sammen med hvilken relasjon det er mellom partene i saken. Tilbøyeligheten til å anmelde er ofte langt mindre når offer og gjerningsperson er i familie eller på annen måte kjenner hverandre godt.

Offisiell kriminalstatistikk

Statistikk over den registrerte kriminaliteten kan grovt deles inn i offisiell kriminalstatistikk og tall hentet direkte fra saksbehandlingssystemet til politiet, domstolene og kriminalomsorgen. Statistisk sentralbyrå (SSB) er ansvarlig for den offisielle kriminalstatistikken i Norge. Statistikken fra SSB er hentet fra de samme saksbehandlingssystemene som tallene fra virksomhetene. Dataene fra disse systemene er imidlertid bearbeidet og satt sammen til SSBs egen statistikk. Disse tallene samsvarer ikke nødvendigvis helt med tall fra virksomhetene. Statistikken publiseres senere enn f.eks. tall fra politiet. Dette gjør at flere av de endringene som gjerne blir gjort i en sak etter at den er registrert, blir fanget opp i statistikken.

SSB publiserer årlig følgende statistikker innenfor området Kriminalitet og rettsvesen

  • Anmeldte lovbrudd
  • Etterforskede lovbrudd
  • Fengslinger
  • Ofre for anmeldte lovbrudd
  • Straffereaksjoner

De fleste av tallene i disse statistikkene er på nasjonalt nivå, dvs. at de ikke sier noe om den geografiske fordelingene av registrert i kriminalitet. Anmeldte lovbrudd er den eneste statistikken som har enkelte tall tilgjengelig på kommunenivå. Disse tallene er imidlertid svært grovt inndelt når det kommer til lovbruddskategorier, bla. a. er seksuallovbrudd, skadeverk samt økonomisk- miljø- og arbeidslivskriminalitet definert som «annen kriminalitet». Dette gjør at tallene gir begrenset informasjonsverdi på noen områder. Tilsvarende, men mer presiserte tall er tilgjengelig på fylkesnivå. Fylkestall er også tilgjengelig for etterforskede lovbrudd, straffereaksjoner og ofre for anmeldte lovbrudd.

Se tabell 08487 i statistikkbanken

STRASAK – lokal kriminalstatistikk

Tall fra politiets straffesaksregister STRASAK kan gi nyttig informasjon om kriminalitetsutfordringene i den enkelte kommune eller politidistrikt og gi innsikt i politiets aktiviteter og prioriteringer. Lokale og regionale tall kan gi informasjon om tidspunkt og sted for pågripelse eller kriminell handling. I STRASAK registreres også informasjon om ev. siktede, fornærmede og andre mer kvalitative beskrivelser av forholdet. Analyser og statistikk basert på lokale og regionale STRASAK-data kan fremskaffes gjennom henvendelser til det enkelte politidistrikt.

For henvendelser om statistikk og analyser kan du henvende deg til ditt politidistrikt.

Politiet publiserer hvert tertial statistikk over anmeldte lovbrudd, saker under arbeid, saksbehandlingstid, oppklaringsprosent, antall påtaleavgjorte saker og bruk av inndragning.

Som en del av SaLTo-samarbeidet utarbeider Oslo politidistrikt og Oslo kommune årlige analyser på utviklingen innen barne- og ungdomskriminalitet i hovedstaden. Rapportene tar for seg omfang, type lovbrudd, unge gjengangere, rus og utsatthet for kriminalitet.

Straffeloven av 2005

1. oktober 2015 trådte straffeloven av 2005 i kraft. I forbindelse med overgangen ble det innført nye statistikkoder i politiets straffesaksregister STRASAK. Statistikk basert på STRASAK fra før og etter ny straffelov er derfor i utgangspunktet ikke direkte sammenlignbar. I den gamle straffeloven skilte man mellom forbrytelser og forseelser. Nå blir alle straffbare handlinger definert som lovbrudd.

Enkelte lovbrudd er nå underordnet en ny kriminalitetstype. Blant annet er bedrageri overført fra vinningslovbrudd til økonomilovbrudd. Dette er en utfordring når man ønsker å se utviklingen innenfor de enkelte kriminalitetstypene over tid.

Nasjonale analyser

Politiet og særorganene utarbeider jevnlig analyser på ulike områder. Disse rapportene tar blant annet for seg av utviklingen innenfor ulike kriminalitetstyper. I motsetning til den rene registerbaserte statistikken blir problemstillinger knyttet til mørketall drøftet her. Slike analyser kan være svært nyttig for å få bedre forståelse av trender og utviklingstrekk i kriminaliteten nasjonalt og internasjonalt.

Blant analysene til politiet finner du blant annet:

  • Tendenser i kriminaliteten
  • Politiets omverdenanalyse
  • Anmeldelser med hatmotiv

Kripos er et nasjonalt kompetanseorgan for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet. Kripos skal yte bistand til politidistriktene med vekt på fag- og metodeutvikling. De driver også med kriminaltekniske undersøkelser, har egen påtalemyndighet og skal være en sentral aktør innen forebygging og samfunnssikkerhet. KRIPOS utarbeider statistikk og analyser på en rekke områder herunder organisert kriminalitet, drap og narkotika.

politiets nettsider finner du både statistikk og publikasjoner fra Kripos, fordelt på temaer slik som for eksempel voldtekt. 

Økokrim er politiets spesialorgan for bekjempelse av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. De har egen påtalemyndighet og fører ofte de mest omfattende, alvorlige og prinsipielle sakene på området. Økokrim har også en rådgivende rolle overfor politiet og påtalemyndigheten. I denne sammenheng publiseres jevnlig trendrapporter der de redegjør for utviklingstrekk og forventede utfordringer på området økonomisk kriminalitet.

Den primære oppgaven til Politiets sikkerhetstjeneste PST er å forebygge og etterforske straffbare handlinger mot rikets sikkerhet. Sentralt i dette arbeidet står etterforskning og innsamling av informasjon om personer og grupper som kan utgjøre en trussel. PST utarbeider i denne sammenheng trusselvurderinger og analyser på aktuelle områder som for eksempel radikalisering.

Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel (KOM) utarbeider årlige tilstandsrapporter på området menneskehandel. Dette omfatter blant annet antallet personer som identifiseres som mulige ofre for menneskehandel.

Uregistrert kriminalitet / mørketall

Tall fra politiets straffesaksregister gir lite informasjon om den kriminaliteten som ikke blir anmeldt, de såkalte mørketallene. Det finnes lite presis kunnskap om omfanget av mørketallene. Hvor stor andel av lovbruddene som blir anmeldt varierer stort mellom ulike kriminalitetstyper. De aller fleste narkotika- eller trafikklovbrudd får politiet aldri kjennskap til. Mange tilfeller av vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner blir heller ikke blir anmeldt.

Spørreundersøkelser kan være en hensiktsmessig metode for å undersøke den reelle forekomsten av kriminalitet. Selvrapporteringsundersøkelser gir informasjon om den kriminaliteten respondenten selv har begått eller har observert. Det er imidlertid knyttet flere metodiske utfordringer til denne type undersøkelser. For det første kan man stille seg spørrende til hvorvidt det respondenten faktisk oppgir er sant. Det er nok sannsynlig at enkelte lovbruddstyper blir systematisk underrapportert. En annen usikkerhet er hvorvidt slike undersøkelser evner å fange opp de personene som begår mest kriminalitet.

Andre undersøkelser søker å avdekke i hvilken grad befolkningen utsettes for kriminalitet. Også her er det knyttet usikkerhet til hvorvidt respondentene faktisk svarer sant. Det kan også være ulike forståelser hvorvidt noe er en kriminell handling. Også ved slike undersøkelser er det en viss fare for underrapportering ved at det trolig er krevende å få tak i de respondentene som er mest utsatt.

Statistisk sentralbyrå gjennomfører årlig levekårsundersøkelsen EU-SILC. Denne undersøkelsen har en fast kjerne av spørsmål, men også varierende temabolker som repeteres med jevne mellomrom, deriblant utsatthet og uro for lovbrudd.

I Ungdata-undersøkelsen blir elever på ungdomstrinnet og på videregående spurt om en rekke forhold knyttet til kriminalitet, rusmiddelbruk, mobbing og vold. Tallene er tilgjengelig helt ned til kommunalt nivå. Les mer om Ungdomskriminalitet og rusmidler.

Publisert 3. februar 2017

Fant du det du lette etter?

JaNei