Bekymring for et voksende rusmiljø blant ungdommen gjorde at Skien kommune i august i fjor startet prosjektet UNGpluss i samarbeid med politiet og Konfliktrådet. SLT-koordinator Frøydis Straume sier at prosjektet – etter åtte måneder – er vellykket, men ikke uten utfordringer.

Av Gro Jørgensen, Presse- og medieansvarlig i Sekretariatet for konfliktrådene

Målgruppen  for prosjektet er ungdom i alderen 13-20 år med identifiserte utfordringer knyttet til rus, sinnemestring og psykisk helse. Et helhetlig hjelpetilbud er målet.

Skien kommune  har derfor samlet tre fagenheter for å utvikle bedre og mer et helhetlig forebyggende arbeid og behandlingstilbud. De tre fagenhetene er Enhet for mottak, motivasjon og oppfølgingssenter rus, Enhet for forbyggende helsetjeneste og barnevernet. I prosjektgruppen deltar også forebyggende seksjon i politiet og konfliktrådet. Prosjektet ledes av SLT-koordinator Føydis Straume.

– Når tre ulike fagenheter med hver sine fagspråk og holdninger skal samarbeide tett, så betyr det utfordringer som igjen har medført gode og lærerike diskusjoner. Jeg vil absolutt si prosjektet så langt er vellykket, at vi får det til, sier Straume.

SLT-koordinator Frøydis Straume leder UNGpluss-prosjektet.

Rekruttering gjennom flere kanaler

Å bli med i UNGpluss er et frivillig tilbud til ungdommen. Rekruttering skjer på ulike måter. Ungdommen kan møte sammen med foreldrene sine på Helsestasjonen for ungdom og be om hjelp, det kan skje i samarbeid med politiet som oppfølging av ruskontrakt eller at ungdommer som er idømt ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging får tiltak med i sin ungdomsplan. Pr. dags dato er 15 ungdommer med i prosjektet. Ungdommer som er aktuelle for UNGpluss, må gjennom et intervju som kartlegger fysisk- og psykisk helse, sosialt, familie, skole, kriminalitet og bruk av rusmidler.

– Det er en dør inn for ungdom som ønsker å få hjelp, sier Frøydis Straume som opplyser at det er et eget team på Helsestasjon for ungdom som avgjør hvem som skal få tilbud om oppfølging. For dem som får tilbudet, utarbeides en tiltaksplan for den enkelte ungdom som beskriver hvordan tiltakene skal gjennomføres, samt en tidsplan for hvor og når det skal skje. Teamet på Helsestasjonen er fleksible med arbeidstiden for å følge opp dem som trenger det. UNGpluss ønsker å hjelpe ungdommene med å oppleve mening, mestring, få struktur på hverdagen,  holde på skoletilbudet og engasjere seg i positive fritidsaktiviteter.

Oppfølging «døgnet rundt»

Kirsti Gauslaa som er Ungdomskoordinator i Konfliktrådet Sør-Øst, forteller at starten på prosjektet var at hun og SLT-koordinatoren var klar på behovet for et mer oppfattende tilbud knyttet til rusoppfølging, sinnemestring, nettverksarbeid, vold og kriminalitetsforebygging i kommunen. Siden prosjektet ble en realitet har Gauslaa vært med i prosjektgruppa.

– UNGpluss deltar med tett oppfølging av ungdommen. Med den tette kontakten som etableres med ungdommene, kan de raskt koble på eventuell spesialisthelsetjeneste dersom det er behov for det. De som jobber med ungdommene kjenner godt til det kommunen har å tilby – og så er de fleksible i forhold til arbeidstid. En avtale kan gjerne være søndag klokka 17, som onsdag klokka 12. Her møter de «voksne med gnist», sier Gauslaa som legger til at flere av ungdommene som er under ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff også har fått oppfølging gjennom UNGpluss som en del av den planen de må følge. Det er også en fordel at når straffereaksjonene er fullført, så kan ungdommene fremdeles være med i UNGpluss og ha kontakt med «teamet.»

Aktiviteten i prosjektet går stort sett som normalt i disse koronatider, selv om noen av de ansatte på Helsestasjon for ungdom er omdisponert til blant annet koronaprøvetaking.

Kirsti Gauslaa er ungdomskoordinator i Konfliktrådet Sør-Øst