Hvert år utgir UNICEF en rapport om tilstanden til verdens barn. I 2017 er fokuset på barn i den digitale verden, og rapporten beskriver både hvilken positiv effekt tilgang til digitale verktøy kan ha for barn, samt påpeker risikoene man må være klar over og konsekvensene dette får for utvikling av tjenester og politikk. Det er et særlig fokus på nettrelaterte overgrep, og UNICEF kommer med en rekke anbefalinger til hvordan samfunnet kan sikre at barn får en trygg netthverdag.

1 av 3 internettbrukere i verden er barn, og Norge er ett av de landene i verden der flest barn har tilgang til digitale verktøy. Ifølge Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2016 har de de fleste barn mellom 9 til 16 år i Norge tilgang til en smarttelefon, og de bruker mest tid på spill, video- og strømmetjenester og sosiale medier. De fleste opplevelser barn har på nett er positive, og de både lærer og er sosiale gjennom de ulike digitale verktøyene de har tilgang til.

Det er imidlertid også en del risiko knyttet til å ha tilgang til digitale verktøy. I rapporten identifiseres tre typer risiko: innhold, kontakt og oppførsel. Barn kan bli eksponert for upassende og skadelig innhold, komme i kontakt med voksne som oppfordrer til for eksempel seksualisert atferd eller til radikalisering, samt at barn kan bli en aktiv deltaker i for eksempel mobbing eller overgrepssituasjoner.

En viktig måte å forebygge mobbing, overgrep og radikalisering på er å gi barn og voksne mer kunnskap og bedre digitale ferdigheter. I rapporten fra UNICEF avdekkes det store hull i barns kunnskap om risiko på nettet. Mange mangler digitale ferdigheter og den kritiske evnen til å vurdere både sikkerhet og troverdighet til det de ser og relasjoner de skaper på nettet. Det er derfor et behov for mye mer digital kompetanse for å beskytte og styrke barn, både hos barna selv og hos voksne. Selv om UNICEF-rapporten omhandler barn i hele verden og ikke kun Norge, viser også Medietilsynets undersøkelser at ikke alle barn får den opplæringen de trenger.

Seks prioriterte tiltak

Rapporten konkluderer med seks prioriterte tiltak for å utnytte digitaliseringspotensialet til de som har mest utbytte av det, og samtidig begrense skade for de mest sårbare:

  • Gi alle barn kostnadsvennlig tilgang til elektroniske ressurser av høy kvalitet
  • Beskytt barn mot skade på nettet – inkludert misbruk, utnyttelse, handel, nettmobbing og eksponering mot uegnet materiale
  • Beskytt barns personvern og identiteter online
  • Lær barna digital kompetanse i skolen for å holde dem informert, engasjert og trygge på nettet
  • Utnytt ressursene i privat sektor til å fremme etiske standarder og praksis som beskytter barn på nettet
  • Sett barn i sentrum av digitale retningslinjer

Kfk mener at flere av tiltakene vil kunne ha en forebyggende effekt på både mobbing, overgrep og radikalisering. Norske myndigheter utarbeider for tiden en strategi for å forebygge og bekjempe internettrelaterte overgrep etter anmodning fra Stortinget, og innspillene fra UNICEF bør tas med i dette arbeidet. Det presiseres i rapporten at barns trygghet på nett er et delt ansvar som mange må ta inn over seg: alt fra regjeringer og justissektoren til foreldre, skoler og privat sektor. Kfk er enige med konklusjonen i rapporten om at det videre arbeidet med å forebygge overgrep, mobbing og radikalisering på nett må være tverrsektorielt og tverrfaglig, i tillegg til at foreldre og andre med ansvar for barn må involveres. Barn og unges egne tanker og meninger bør også inkluderes. At de opplever bruken av digitale verktøy som overveldende positiv, er også viktig å ta med seg.

Last ned rapporten her.

Les mer om norske barns netthverdag på Medietilsynets nettsider.