Forskning og fagutvikling

Forebygging av kriminalitet er et vidtfavnende og komplisert fagfelt i stadig utvikling. I denne seksjonen gir vi et innblikk i hva som finnes av aktuell norsk og internasjonal forskning på feltet, organisert etter tema.

Aktive søkefilter:
Alle typer dokumenter
Alle temaer
Nullstill valg

Resultater

Viser 1-10 av 417 resultater
123 ... 42Neste »

Evaluering av opplæringsprogrammet Tidlig inn – hva har skjedd i kommunene?

Evalueringen viser at flertallet av kommunene har innført rutiner for systematiske samtaler om nedstemthet og uro (97 prosent), alkoholbruk (88 prosent) og vold (75 prosent) for noen eller alle relevante yrkesutøvere. Videre har opplæringsprogrammet ført til mer bevissthet rundt verdien av å samarbeide på tvers. 49 prosent av Tidlig inn-kontaktene oppgir at deres kommune har etablert nye samarbeidsarenaer. Flere av respondentene oppgir at deres kommune ikke har etablert nye samarbeidsarenaer, men i stedet har utvidet/forbedret de allerede etablerte møteplassene.

Vurdering av rusprogrammer i skolen

Mye av den proaktive og reaktive pedagogiske praksisen i norsk skole bygger på subjektive erfaringer, synsing og private oppfatninger. En stor del av den forebyggende innsatsen gir ikke ønskede resultater. Her er kun de studiene som viser til atferdsendring (en viss tid etter intervensjonen) vurdert som aktuelle. Mange av de best dokumenterte programmene involverer familier og mediekampanjer i tillegg til skoletiltak. Disse ble holdt utenfor i denne sammenhengen fordi det var ønskelig å se etter realistiske alternativer som kan brukes direkte i den norske skolen.

Kunnskapssammenstilling om faktorer som påvirker samhandling mellom velferdssektorene om utsatte barn og unge

Denne kunnskapssammenstillingen adresserer to problemstillinger; Hvilke faktorer påvirker samhandling mellom de ulike sektorene om utsatte barn og unge? Er regelverket, eller forståelsen av regelverk, en faktor som påvirker samhandling?

Trygg oppvekst – helhetlig organisering av tjenester for barn og unge

Rapporten undersøker hvordan kommunene arbeider med utsatte barn og unge, og hva de vektlegger for å sikre kontinuitet og god og effektiv tjenesteytelse for brukerne. Funnene viser at en robust samhandlingskultur i kommunen og felles verdier blant ledelse og ansatte er helt avgjørende for samhandlingen om utsatte barn og unge.

Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI). 2. runde av en følgeevaluering

Ved bruk av spørreskjemadata fra ledere og medarbeidere i kommunene viser denne rapporten at det er forbedringer i det tverrfaglige arbeidet i perioden 2012-2015. Det er allikevel fortsatt et stort behov blant medarbeidere i kommunen for opplæring i regler (taushetsplikt, opplysningsplikt, opplysningsrett og samtykke), identifisering av utsatte barn og unge, samtalemetodikk og gjennomføring av tverrfaglig samarbeid.

Vold og traumatisk stress i utdanningene

Alle utdanninger bør ha en felles begrepsforståelse av ord og begrep, som kan bidra til mer tverrfaglig samarbeid for å både forebygge og behandle vold og traumer. Arbeidsgruppen har gjennom denne rapporten derfor lagt grunnlag for en felles forståelse av begrepene vold og traumatisk stress. De foreslår at det er dette betydningsinnholdet som legges til grunn i det videre arbeidet med å løfte fram tematikken i utdanningene.

Unge voksne som verken går på skole eller jobber: Hvem er de?

Antallet unge voksne i aldersgruppen 18 til 29 år som mottar uføretrygd har fordoblet seg fra 2008 til 2017. Ny forskning viser at det nå er flere unge som står i fare for å bli uføretrygdet, og risikerer å bli varig utestengt fra arbeidsmarkedet. To ferske studier av Vigdis Sveinsdottir m.fl. og Gro Hilde Ramsdal m.fl. har kartlagt hvem disse personene er og årsakene til hvorfor de havnet i den situasjonen de er i.

Sexual assaults in individuals with visual impairment: A cross-sectional study of a Norwegian sample

Denne studien viser at blinde og svaksynte er mer utsatt for seksuelle overgrep enn befolkningen for øvrig. Særlig utsatt er personer som har andre funksjonsnedsettelser i tillegg til synstapet.

Evaluering av Læringsmiljøprosjektet – sluttrapport

Hovedmålet til Læringsmiljøprosjektet var å forbedre læringsmiljøet og redusere mobbing. Dette hovedmålet er godt ivaretatt. Evalueringen av Læringsmiljøprosjektet har vist at hovedfokuset har blitt opplevd til å være et antimobbeprogram, hvor forebygging og stansing av mobbing har vært i hovedsetet. Dette kan ha ført til at andre sentrale mål i Læringsmiljøprosjektet har blitt tonet ned.

Helsefremmende aspekter ved landbyfengslet på Bastøy

Gode soningsforhold med vekt på ansvar og ressurser framfor problemorientering kan være av avgjørende betydning for tilbakeføring til samfunnet etter endt soning. Da reduseres også muligheten for tilbakefall til rus og kriminalitet, som er viktige mål med straffen i Norge. Funnene fra Bastøy viser at det er mulig å skape anstendige soningsforhold som kan være helsefremmende på ulike måter. På bakgrunn av denne studien anbefaler forskerne at fengsler legges til rette for at innsatte får mulighet til å utvikle kompetanse som forbereder og kvalifiserer dem til livet etter soning.
123 ... 42Neste »

Fant du det du lette etter?

JaNei