Forskning og fagutvikling

Forebygging av kriminalitet er et vidtfavnende og komplisert fagfelt i stadig utvikling. I denne seksjonen gir vi et innblikk i hva som finnes av aktuell norsk og internasjonal forskning på feltet, organisert etter tema.

Aktive søkefilter:
Alle typer dokumenter
Alle temaer
Nullstill valg

Resultater

Viser 1-10 av 335 resultater
123 ... 34Neste »

Vi har lært mye av hva som virker. Hva gjør vi nå?

Vi vet mye om hvilke tiltak og behandlinger for utsatte barn og unge som har vist seg effektive. Men når det gjelder forebyggende innsatser spesielt, så er det ofte slik at de er mest effektive når de iverksettes på andre arenaer enn der problemet viser seg. Det handler altså om å gå bredere ut, om evnen til å se utover det problemet barnet blir henvist for.

Kortlægning af viden om opdragelse – familietid, hverdagsliv, pligter og ansvar

Det er enstemmighet i forskningen om at barn med foreldre som kombinerer høy grad av omsorg med tydelige normer og regler, føler seg bedre og får færre problemer med for eksempel misbruk og kriminalitet enn barn hvis foreldre er enten distanserte eller er uklare i forhold til normer og rammer. Forskning er også utvetydig at barn som har foreldre som tilbringer mye tid på å stimulere dem, klarer seg bedre i skolen og i utdanningssystemet enn barn hvis foreldre forholder seg mer passivt til deres utvikling.

Investing in Youth Norway

Arbeidsmarkedssituasjonen for 15-19-åringer i Norge er blant de mest gunstige i OECD-landene, men trenden i løpet av det siste tiåret har ikke vært så positiv.  Formålet med studien er å foreta en gjennomgang og sammenligning av innsatsen rettet mot unge som er spesielt utsatt for å havne i en situasjon utenfor arbeid, utdanning og opplæring over lengre tid. OECD presenterer også sine vurderinger og råd om hvordan Norge best kan utforme politikken for å hjelpe de unge.

Kvinders vold og seksuelle overgreb mod børn – om udbredelse, myter og dilemmaer

Kvinner står for omtrent halvparten av den fysiske og mentale volden mot barn. Kvinner begår også seksuelt overgrep på barn, bare i mye mindre grad enn menn. Det betyr ikke at det er mindre alvorlig. Tvert imot. Konsekvensene for barna er de samme. Her er det behov for mye mer fokus på forebygging. Barn skal ikke behøve å vente på hjelp til de er i skolealder og kan svare for seg selv. Fagfolk på alle områder har et stort ansvar for å gripe inn mye tidligere.

Hastverk er lastverk? En revurdering av målinger av resultater for introduksjons-programmet for flyktninger i Agder og Telemark

Hvordan  går det med integrering av flyktninger i Norge? Forfatterne Eirin Mølland, Eugene Guribye og Joseph Salomonsen har i denne rapporten sett på hvordan det går med integrering av flyktninger i Sør Norge.  Fem år etter at flyktningene fullførte introduksjonsprogrammet var ca.  30% uten arbeid. Nasjonale mål har vært at  70 prosent  skal være i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet program.

Kunnskapsgrunnlag – identifisering av risiko hos barn og unge

Formålet med  rapporten, som er  utgitt av Helsedirektoratet i 2018 er å sammenfatte kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer som påvirker barn og unges oppvekst. Rapporten er skrevet av Geir Møller. Forfatteren redegjør for begreper, teoretisk grunnlag og  tegn og signaler på fysiske og seksuelle overgrep samt omsorgssvikt. Her presenteres også samtalemetoder og systemer på hvordan en kan fange opp barn som bekymrer.  Rapporten kan også fungere som et nyttig oppslagsverk.

Kunnskapsoppsummering og klassifisering av Multisystemisk terapi (MST)

Formålet med denne artikkelen var å undersøke om MST er virksomt slik det gjennomføres i vanlig praksis i Norge. For å belyse effekten av MST i Norge vektlegges nordiske effektstudier fordi de nordiske landene er homogene på mange områder, for eksempel landenes kultur, historie, sosiale betingelser og velferdssystem. Både de norske og den svenske studien sammenlignet MST mot en kontrollgruppe som mottok ordinær behandling i barnevernet. Den svenske studien finner ikke noen signifikante forskjeller mellom gruppen som mottok MST og de som mottok ordinær behandling, mens de norske studiene viser til positive effektmål både på kort og lang sikt. Den siste og mest omfattende internasjonale kunnskapsoppsummeringen som foreligger om effektene av MST, viser små og signifikante effekter på hovedutfallsmål som kriminell atferd og annen atferdsproblematikk som rusbruk og familiefungering m.m. Det er likevel behov for flere uavhengige og større studier.

Reasons for reported suspicion of child maltreatment and responses from the child welfare – a cross-sectional study of Norwegian public dental health personell

I denne artikkelen har forskere ved Universitetet i Bergen undersøkt hva slags bekymringsmeldinger tannhelsepersonell sender til barnevernstjenesten, og hvordan disse responderer på meldingene. Tannhelsepersonell kan sies å være i en særlig god posisjon til å avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn, og de melder stadig sin bekymring til barneverntjenesten. Forskerne peker imidlertid på et forbedringspotensial når det kommer til samarbeid, da dette vil være fordelaktig både for barna det gjelder og for tjenestene.

Interventions to Improve the Response to Professionals to Children Exposed to Domestic Violence and Abuse: A Systematic Review

I denne metaanalysen av måter å forbedre hvordan hjelpeapparatet forstår og reagerer på vold mot barn, finner forskerne at kompetanseheving spiller en viktig rolle. Det er imidlertid flere faktorer som må være til stede for at kompetanseheving skal ha en effekt. Blant annet bør opplæringen inneholde diskusjoner og mulighet til refleksjon, og det bør tilbys oppfriskningskurs i etterkant.

Evaluering av nærpolitireformen

Dette er noen av de utfordringer Difi mener politiledelsen bør være særlig oppmerksom på: Kulturforskjeller mellom denne reformen og forrige, spennet mellom den administrative planleggingskulturen på ledelsesnivå og den operative handlingskulturen på førstelinjenivå samt profesjonskamper og -konflikter.
123 ... 34Neste »

Fant du det du lette etter?

JaNei