Forskning og fagutvikling

Forebygging av kriminalitet er et vidtfavnende og komplisert fagfelt i stadig utvikling. I denne seksjonen gir vi et innblikk i hva som finnes av aktuell norsk og internasjonal forskning på feltet, organisert etter tema.

Aktive søkefilter:
Alle typer dokumenter
Alle temaer
Nullstill valg

Resultater

Viser 1-10 av 391 resultater
123 ... 40Neste »

Redde barnet eller behandle foreldrene?

Det er vanskelig å ivareta og behandle den voksne rusavhengige, parforholdet og ikke minst barnet i familien samtidig. Dessuten er kvinner er mindre prioritert når det det gjelder rusbehandlingstilbudet i Norge, det er ofte lagt opp for menn. Foruten å hjelpe den den voksne rusmisbruker, påpeker Wiig at vil det være god samfunnsøkonomi i også hjelpe barn av rusavhengige - med tanke på senere utgifter til behandling, kriminalitet, vold og materielle skader.

«It takes a village» Evaluering av gruppeveiledning for foreldre som er bekymret for sine ungdommer

Foreldre til ungdom opplever i større grad å stå alene sammenlignet med når barna var små. Foreldre med minoritetsbakgrunn, som utgjorde majoriteten av deltakerne, kan oppleve det som ekstra vanskelig å stå alene på grunn av begrenset nettverk. Evalueringen underbygger behovet for å utvikle et tilbud om støtte til ungdomsforeldre, og erfaringene fra dette forsøket viser at gruppeveiledning basert på ICDP kan være et fruktbart utgangspunkt. Samtidig viser erfaringene at implementering av veiledning kan være utfordrende. Rekruttering er vanskelig når ungdomsforeldre skal nås, og uten tverrsektoriell innsats blir rekrutteringen vilkårlig.

Accumulation of Welfare Problems among Immigrants in Norway

innvandrere opplever større problemer knyttet til boligsituasjon, arbeidsmarked og helse  sammenlignet med befolkningen ellers. Spesielt opplever innvandrerkvinner og enslige med barn mest opphopning av levekårsproblemer. Dårligst livskvalitet rapporterer de med symptomer på angst og depresjon eller har økonomiske problemer.

Hvilke tegn og signaler som kan observeres av personell i barnehage og skole kan ha sammenheng med omsorgssvikt?

Det er mange grunner til at barn viser aggressiv atferd, risikoatferd eller blir deprimerte. En av grunnene kan være omsorgssvikt. Tegn som er aktuelt å se etter hos barn og unge er blant annet lav intelligens, forsinket språkutvikling, tenåringssvangerskap og depresjon. Personell i barnehage og skole har her en unik anledning til å oppdage tidlige tegn på omsorgssvikt fordi de ser barna og ungdommene over tid. De har en lovpålagt plikt til å melde fra hvis de er bekymret.

Sårbarhet og styrke. Barnevernets møte med minoritetsjenter utsatt for vold og sterk kontroll

Formålet med rapporten, som er skrevet av Anja Bredal og Eli Ramsvik Melby, er å styrke barnevernets kunnskap og tilbud til tenåringsjenter utsatt for vold og/eller streng kontroll i familier med innvandrerbakgrunn. Statsråd Linda Hofstad Helleland åpnet lanseringen, og sa at vi alle må senke den mentale terskelen for å hjelpe de utsatte barna. Anja Bredal påpekte at de har formidlet hvor alvorlig det vanskelige er. Hun ba om at rapporten leses rolig, og at den er ment å skape refleksjon framfor at alle svarene gis.

Overgang til voksenlivet for ungdom i barnevernet

Det hjelper lite med "TIDLIG INNSATS" hvis man ikke følger ungdommer i barnevernet helt igjennom fasen fra ungdom til voksenlivet. Hva sier de selv er viktig? Funnene viser at det er medvirkningsprosesser preget av samarbeid og som gir mulighet for autonomi og utvikling. I tillegg har de behov for nettverk og relasjoner som kan gi både praktisk og emosjonell støtte i overgangen. Uten slik støtte er det en fare for at disse ungdommene vil streve i voksenlivet.

Vi klarer ikke å ha et sånt tilbud uten de frivillige!

Barna som kommer til krisesentrene har ofte levd med vold i hjemmet og har med seg opplevelser som gjør at mange kan ha psykiske belastninger og være traumatiserte. Dette gjelder også barn på asylmottak, der situasjonen deres er preget av venting, forvirring og i tillegg til det de har vært igjennom før de kom til Norge. En konsekvens av slike opplevelser kan være at barn utvikler helsemessige, sosiale og kognitive problemer.

Redd Barna er en viktig frivillig aktør på begge disse arenaer. Evalueringen viser i hvilken grad deres aktiviteter bidrar til en bedre hverdag for barna.

Mellan salafism och salafistisk jihadism. Påverkan mot och utmaningar för det svenska samhället

Rapporten er utgitt av den svenske forsvarshøgskolen i 2018 og er unik ved at den har kartlagt det salafistiska jihadistmiljön i Sverige og deres påvirkningsmetoder.

Studien beskriver hvordan de får gjennomslag for sine ideer på sosiale medier og hvordan deres proaganda og misjonering har ført til at svensker har reist til Syria og sluttet seg til jihadistiska miljøer.

 

Utfordringer og mulighetsrom. Oppstartsanalyse for områdeløft på Romsås og Grorud

Rapporten er utgitt av Oslo Met i august 2018.  Her fremgår at områder i Grorud bydel i Oslo sliter med fraflytting, kriminalitet, trangboddhet, dropout, rotløshet og utrygghet. Gapet mellom fattig og rik øker. Prosjektleder  Marit Ekne Ruud uttaler til "Viten + praksis" at de fleste ungdommer og voksne på Romsås og Grorud trives der de bo. De  trives på skolen, og mange er med i fritidsaktiviteter. De  fleste har en utdannelse og er økonomisk uavhengige.  Samtidig  anbefaler hun at tiltak særlig må rettes mot barn og unge. Denne rapporten er viktig å lese for alle som jobber med kriminalitetsforebygging.

Psykisk partnervold

Nesten 4 av 100 kvinner er i løpet av et år utsatt for psykisk vold fra en nåværende eller tidligere partner. Det samme gjelder over 1 av 100 menn. Men utansett hvilken form for partnervold vi snakker om så går den oftest ut over kvinner enn menn, og særlig den psykiske volden. Den rammer kvinner tre ganger hyppigere enn den rammer menn. Psykisk vold kan ofte være en forløper for fysisk vold, sier forsker Mai Heide Ottosen.
123 ... 40Neste »

Fant du det du lette etter?

JaNei