Skole, utdanning og arbeid

Utdanning er avgjørende for den enkeltes økonomi, status på arbeidsmarkedet og på mange andre områder i livet. Avbrutt skolegang øker sjansene betraktelig for at barn og unge utvikler kriminalitetsproblemer.  

Innsatte og domfelte har ofte en historie bak seg med avbrutt skolegang, svake prestasjoner og negative erfaringer fra viktige læringsarenaer. Å legge til rette for at flest mulig trives og presterer best mulig på skolen er derfor et av de viktigste kriminalitetsforebyggende tiltakene. Problemer på skolen kan også være et utslag av andre forhold som konflikter i hjemmet, rusmisbruk og atferdsproblemer. Det kan derfor være nyttig å følge statistikker som indikerer status på dette området.

SSB – Gjennomstrømming videregående

Å fullføre videregående skole har avgjørende betydning  for den enkeltes muligheter i livet. Barn og unge som dropper ut av skolen, har vesentlig større risiko for å begå kriminalitet. Samtidig kan fullført videregående gjøre det lettere å bryte med en kriminell livsførsel.

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer årlig statistikk for gjennomstrømming i videregående skole. Statistikken viser status fem år etter oppstart for elever på videregående opplæring. Her kan du blant annet se hvor mange som har gjennomført på normert tid, andel som har fullført innen fem år, hvor mange som fortsatt er under opplæring og hvor mange som har sluttet. Tallene er krysskjørt med variabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå og studieretning. Enkelte av tabellene er tilgjengelige på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. For kommunetall se tabellene 10972 og 10973 i statistikkbanken.

Skoleporten – trivsel, læringsresultater og gjennomstrømming

Utdanningsdirektoratet publiserer årlig statistikk for grunnskole, videregående skole og fag- og yrkesopplæring på Skoleporten. Her presenteres tall for blant annet læringsresultater, læringsmiljø, ressurser og gjennomføring. De fleste av tallene er tilgjengelige for hver enkelt skole. Statistikkene gir muligheter for å se utvikling over tid og hvordan resultatene fordeler seg i elevpopulasjonen. Det er mulighet for lage egne tabeller ved hjelp av en egen statistikkbank.

Følgende statistikker er av særlig relevans for kriminalitetsforebygging:

  • Elevundersøkelsen
    • Mestring
    • Trivsel
    • Støtte hjemmefra
    • Mobbing
    • Felles regler
  • Læringsresultater
    • Nasjonale prøver 5. trinn: andel elever på laveste mestringsnivå
    • Nasjonale prøver ungdomstrinn: andel elever på de to laveste mestringsnivåene
    • Standpunkt- / eksamenskarakterer: andelen elever med karakteren 2 eller lavere
  • Gjennomføring
    • Andel elever registrert i videregående skole samme år som avsluttet grunnskole
    • Gjennomstrømming videregående skole (kun fylke)
    • Elever som har sluttet på videregående skole
    • Ungdom uten og utenfor videregående opplæring (kun fylke)

Oslo kommune har lagt ut lokal statistikk på flere områder, deriblant grunnskole og videregående opplæring. Tallene viser blant annet trivsel på grunnskolen og gjennomstrømming på videregående skole.

Ungdata – trivsel, innsats og ambisjoner

I Ungdata-undersøkelsen er det inkludert enkelte spørsmål om hvor mye tid de unge bruker på lekser, om de har skulket skolen og om de trives på skolen. Respondentene blir også spurt om de tror de vil ta fagbrev eller høyere utdanning. Tallene er tilgjengelige på kommunenivå.

SSB – barnehager

Å gå i barnehage anses som positivt for barns senere deltakelse og mestringsevne i utdanning, arbeidsliv og i samfunnet for øvrig. Barnehagen er en viktig arena for språkstimulering. Det språklige grunnlaget som legges i småbarnsalderen, er av stor betydning for senere læring og sosial mestring. Deltakelse i barnehage kan derfor være særlig viktig for minoritetsspråklige barn.

Barnehagen representerer også et velferdstilbud som bidrar til sosial utjevning ved å gi foreldre mulighet til lønnet arbeid. Særlig henger mødres yrkesaktivitet sammen med tilgangen til barnehageplass. Familier med lav inntekt og familier med innvandrerbakgrunn benytter barnehage i mindre grad enn andre.

SSB publiserer årlig statistikk for barnehager. Av særlig relevans er tabell 04903 (kommune) og 04928 (bydel) i statistikkbanken. Her kan man blant annet finne andelen barn med barnehageplass for befolkningen generelt og for minoritetsspråklige. Tallene er tilgjengelige på kommune- og bydelsnivå. Denne statistikken benyttes også av Bufdir som indikator på barnefattigdom.

Arbeidsledighet

Tilknytning til arbeidsmarkedet er viktig for den enkeltes økonomi, identitet og sosiale liv. Lav status på arbeidsmarkedet utgjør en risiko for utvikling av levekårsproblemer og kriminalitet. Det er særlig kritisk når unge mennesker har problemer med å etablere seg på arbeidsmarkedet, da dette kan få store konsekvenser for deres fremtidige sysselsetting. Barn som vokser opp i hjem med arbeidsløse omsorgspersoner har høyere risiko for å begå kriminalitet. På samme måte er lokalsamfunn med høy arbeidsledighet ofte mer rammet av kriminalitet.

Unge arbeidsledige

SSB publiserer årlig statistikk for registrerte arbeidsledige. Her kan man blant annet finne antall og andel personer over og under 30 år som er registrert arbeidsledige. Se tabell 10539 i statistikkbanken. Statistikken er tilgjengelige ned til kommunenivå. Det er viktig å ta i betraktning at disse tallene kun viser personer som har registrert seg som arbeidssøkende ved sitt lokale NAV-kontor. Ikke alle registrerer seg som arbeidssøkende selv om de både ønsker og trenger jobb. Dette er gjerne ungdommer, studenter og andre uten krav på dagpenger. Det er derfor grunn til å forvente en viss underrapportering blant unge.

Fremtidstro

Forventninger til egen fremtidig status på arbeidsmarkedet kan være viktig for de unges psykiske helse og motivasjon på skolen. I Ungdata-undersøkelsene blir de unge spurt om de tror de noen gang vil bli arbeidsledige. Tallene er tilgjengelige på kommune- og bydelsnivå.

Foreldre og sysselsetting

Barn som vokser opp i hjem der forsørgere er arbeidsledige har høyere risiko for å begå kriminalitet. Statistisk sentralbyrås folke- og boligtelling gjennomføres hvert tiende år. Undersøkelsen kartlegger blant annet husholdningstyper, sysselsetting og utdanningsnivå. Flere av dataene er tilgjengelige for fylker, kommuner og bydeler. En av de tilgjengelige tabellene viser husholdninger etter antall barn og antall sysselsatte personer. Se tabell 09884 i statistikkbanken. Mange av disse tallene er svært lave for enkelte mindre kommuner, og må derfor tolkes med forsiktighet. Det er også viktig å ta med i betraktning at «ikke sysselsatt» ikke nødvendigvis betyr arbeidsledig¸ men også kan inkludere personer under utdanning.

Publisert 3. februar 2017

Fant du det du lette etter?

JaNei