Hjem og sosial bakgrunn

Sosiale og materielle forhold i hjemmet legger premisser for barn og unges liv og fremtid. Ulike problemer på hjemmebane kan medføre økt risiko for kriminalitet og problematferd.   

Det er likevel ingen enkle sammenhenger mellom forhold i hjemmet og kriminalitet. Noen barn kan vokse opp i familier med problemer på flere områder uten at hun eller han står i fare for å begå lovbrudd. På den annen side kan barn og unge vise betydelig problematferd uten at dette kan gis noen enkel forklaring i vedkommendes sosiale bakgrunn.

På et aggregert nivå er det likevel påvist klare sammenhenger mellom sosiale og økonomiske forhold i hjemmet og risikoen for at barn og unge utvikler et kriminelt atferdsmønster. Det kan derfor være nyttig å følge enkelte statistikker på dette området i kommunen eller bydelen der du jobber.

Vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt

Barn som utsettes for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt fra foreldre eller andre omsorgspersoner har høyere risiko for selv å begå kriminalitet. Barn kan rammes av dette i alle typer hjem og i mange ulike sammenhenger. Det er likevel mulig å peke på enkelte faktorer som gir økt risiko. Barn av foreldre med lav sosioøkonomisk status, utviklingshemming, rus- og helseproblemer, og som vokser opp i hjem med et høyt konfliktnivå, har vist seg å være mer utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Barn som selv er utviklingshemmede, har helseproblemer eller sliter med aggresjons- eller konsentrasjonsproblemer, har også høyere risiko. Flere av disse faktorene gir også alene økt risiko for kriminalitet og problematferd.

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) presenterer flere viktige statistikker om barn og unges oppvekstvilkår på en enkel oversiktlig måte, deriblant vold, seksuelle overgrep og mobbing mot barn. De sistnevnte tallene er på nasjonalt nivå.

Barnevernsstatistikk

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer årlig statistikk for barnevernet. Tall hentet fra barnevernets saksbehandlingssystem gir først og fremst informasjon om aktiviteter og vedtak i barnevernet. Samtidig kan disse tallene også gi en viss indikasjon på forekomsten av vold, seksuelle overgrep, omsorgssvikt og problematferd blant barn og unge.

Tallene for innkomne bekymringsmeldinger er en viktig indikator. Se tabell 04907 (kommune) og 04933 (bydel) i statistikkbanken. Tallene i SSBs KOSTRA-database gir ikke informasjon om innholdet i meldingene på kommune- eller bydelsnivå. Slike tall kan imidlertid anskaffes ved henvendelser til det lokale barnevernet.

Barn som har mottatt tiltak fra barnevernet gjør det statistisk sett dårligere på skolen og fullfører videregående i langt mindre grad enn barn uten barnevernserfaring. Les mer hos Bufdir. Den klare statistiske sammenhengen tyder på at denne gruppen har en høyere konsentrasjon av problemer som påvirker skoleprestasjoner og grad av gjennomføring. Det kan derfor være nyttig å følge med på antallet barn i kommunen som har mottatt tiltak gjennom barnevernet. Se tabell 09073 i statistikkbanken.

Det er viktig å ta i betraktning at det er mange faktorer som påvirker størrelsen på tallene fra barnevernet. For eksempel kan et høyt antall innkomne meldinger fra privatpersoner, politi eller skole skyldes lav terskel for å melde inn på grunn av høy tillitt til barnevernet og et godt samarbeid mellom etatene. Antallet innmeldte bekymringer har i lengre tid vært økende.

Familievernstatistikk

SSB publiserer årlig statistikk for familievern. Familievernet er en offentlig spesialtjeneste med ansvar for familierelaterte problemer. Familievernkontorene skal gi tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Familievernkontorene gjennomfører mekling i forbindelse med samlivsbrudd og fordeling av barn.

Konflikter og uro i familien har mye å si for barn og unges trivsel hjemme. Dette kan igjen påvirke prestasjoner på skolen, forholdet til foreldre og andre viktige områder i livet. Konflikter i hjemmet er en kjent risikofaktor med hensyn til forebygging av kriminalitet.

Familievernsstatistikken viser antallet meklinger og andre saker ved familievernkontorene. Meklingene er blant annet fordelt etter årsak til mekling og resultat. Blant familievernsakene kan man finne oversikt over bakgrunnen for henvendelse og hovedtema, blant annet om saken gjelder forhold som berører barn. De fleste tallene er tilgjengelig for fylker og enkelte også for hvert familievernkontor. Se særlig tabell 10523 i statistikkbanken.

Statistikken sier først og fremst noe om aktivitetsnivået ved familievernkontorene. Tallene gir også en viss indikasjon på omfanget av konflikter og andre kritiske forhold som påvirker barn og unges trivsel og oppvekstsvilkår.

Økonomi og sosial status

Sosioøkonomisk status

Sosioøkonomisk status er en indikator for posisjon i samfunnet som gjerne tar utgangspunkt i inntekt, utdanningsnivå og status i arbeidsmarkedet. Begrepet brukes ofte innenfor fag som sosiologi og samfunnsøkonomi.

Det finnes ingen gullstandard for hvordan man måler sosioøkonomisk status, og bruken av begrepet varierer. Likevel har det vist seg at sosioøkonomisk status har en relativt konsistent sammenheng med en rekke forhold av stor betydning for menneskers velferd.

I Ungdata-undersøkelsen måles sosioøkonomisk status på grunnlag av spørsmål om foreldrenes utdanningsnivå, antall bøker i hjemmet og materielle goder.

Fattigdom

Fattigdom er en kjent risikofaktor for kriminalitet, både på et individuelt og aggregert nivå. Det finnes ingen entydig og omforent definisjon av hva det vil si å være fattig. I stedet benyttes gjerne begrepet lavinntekt, som beregnes ut fra størrelsen på inntekt sett opp mot medianinntekten. Dette er ikke et absolutt mål. Hvem som defineres inn under lavinntektsgruppen vil være relativt til det generelle velstandsnivået samt fordelingen av økonomiske goder i samfunnet. Å være «fattig» i Norge vil derfor ikke si det samme som å være «fattig» i et utviklingsland.

Å ha merkbart mindre økonomiske ressurser enn andre kan være ekskluderende. Å ha litt ekstra penger utover det mest basale er ofte en nødvendighet for å kunne delta i aktiviteter og for å kunne anskaffe materielle goder på lik linje med andre. Økonomiske forskjeller kan dermed også skape frustrasjon og større sosial avstand mellom grupper og individ i befolkningen. Det er gode faglige grunner til å hevde at dette også kan skape høyere risiko for kriminalitet.

I et forebyggingsperspektiv er det særlig interessant å se på omfanget av lavinntekt og økonomiske problemer blant barn og unge. Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) har lagt ut en rekke tall for barnefattigdom der det er mulig å søke opp hver enkelt kommune eller bydel. Tallene blir illustrert grafisk og sammenstilt med andre kommuner og landet i sin helhet.

SSB publiserer årlig inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger. Statistikken gir viktige indikatorer for den økonomiske situasjonen i befolkningen, både når det kommer til utvikling og fordeling. En særlig relevant indikator er andelen personer under 18 år i husholdninger med lavinntekt. Man kan her velge mellom fire grenseverdier for lavinntekt. Mest vanlig er det å benytte EU-skala 60 prosent. Tallene er tilgjengelige for fylker, kommuner og bydeler. Se tabell 08764 i statistikkbanken

Økonomiske forskjeller kan utgjøre en risiko med hensyn til en rekke forhold i samfunnet, deriblant kriminalitet. I SSBs Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger utarbeides også indikatorer for økonomiske forskjeller. Man kan her benytte forholdstallet for inntekt mellom de nederste og øverste 10 prosentene i befolkningen eller den såkalte Gini-koeffisienten[1]. Tallene er tilgjengelige for fylker, kommuner og bydeler. Se tabell 09114 i statistikkbanken.

I et forebyggingsperspektiv er det trolig like viktig å kartlegge følelsen av å være fattig som den faktiske inntektsfordelingen. I Ungdata-undersøkelsen blir respondentene spurt om i hvilken grad de opplever at familien har dårlig råd.

Sosialhjelp – økonomiske problemer

Lav inntekt behøver ikke å være et problem i seg selv, og tilstanden i økonomien bør sees i sammenheng med utgiftene. Husholdninger med mindre grad av kontroll over utgiftene vil oftere kunne få akutte og langvarige økonomiske problemer.

Mottatt sosialhjelp kan gi en god indikasjon på økonomiske problemer. Problemer med økonomien kan ha en sammenheng med en rekke faktorer som gir økt risiko for kriminalitet, som rusmisbruk, lavinntekt og lav impulskontroll. Økonomiske problemer kan være særlig kritisk i husholdninger med barn. Unge mennesker som selv mottar sosialhjelp utgjør også en risikogruppe.

SSB utarbeider hvert år statistikk for økonomisk sosialhjelp. I tabell 07794 i statistikkbanken oppgis antallet barn i kommunen som bor i husholdninger som mottar sosialhjelp. I tabellene 04906 (kommune) og 04932 (bydel) finner du andelen sosialhjelpsmottakere fordelt på ulike aldersgrupper, deriblant 18-24 år.

Arbeidsledighet

Barn som vokser opp i hjem der forsørgere er arbeidsledige har høyere risiko for å begå kriminalitet. SSBs folke- og boligtelling gjennomføres hvert tiende år. Undersøkelsen kartlegger blant annet husholdningstyper, sysselsetting og utdanningsnivå. Flere av dataene er tilgjengelige for fylker, kommuner og bydeler. En av de tilgjengelige tabellene viser husholdninger etter antall barn og antall sysselsatte personer. Se tabell 09884 i statistikkbanken. Mange av disse tallene er svært lave for enkelte mindre kommuner og må derfor tolkes med forsiktighet. Det er også viktig å ta med i betraktning at «ikke sysselsatt» nødvendigvis ikke betyr arbeidsledig¸ men også kan inkludere personer under utdanning.

Boforhold

Store husholdninger på et lite boareal (trangboddhet) kan være et resultat av svak økonomi og levekårsproblemer. Slike forhold kan være uheldige for barn og unges oppvekstsvilkår. Det er også sannsynlig at barn som vokser opp med lite boareal oppholder seg mer utendørs. Dette kan gjøre barn og unge mer eksponert for kriminalitet og annen problematferd. I områder med et stort antall små boenheter kan det være utfordringer knyttet til at større grupper av unge oppholder seg mye utendørs uten tilsyn fra voksne. Det er viktig å ta i betraktning at det er naturlig at boareal er noe mindre i de større byene, og at lavt boareal ikke nødvendigvis utgjør et problem i seg selv.

SSB publiserer årlig registerbasert statistikk om boforhold. Statistikken viser blant annet graden av trangboddhet fordelt på antallet barn i husholdningen for større kommuner. Se tabell 11090 i statistikkbanken.

Relasjon til foreldre

Bra relasjoner mellom barn og foreldre og tilgjengeligheten av gode voksne forbilder er kriminalitetsforebyggende. Foreldre som er engasjerte og involverte i barnas liv, bidrar også positivt. På den annen side har barn som er i konflikt med egne foreldre eller som vokser opp med foreldre som selv begår kriminalitet, vesentlig større risiko for å utvikle et kriminalitetsproblem.

Ungdata inneholder statistikk over hvor fornøyde ungdom er med foreldrene sine og i hvilken grad de opplever at foreldrene har oversikt over deres venner og fritid. Tallene er tilgjengelige på kommunenivå.

Barn av enslige forsørgere

Barn som vokser opp i husholdninger med én forelder, har høyere risiko for å begå kriminalitet. Årsakene til dette er trolig sammensatte. Slike husholdninger kan være mer utsatte for økonomiske problemer, og familien kan ha en historie bak seg preget av konflikt. Samtidig er det viktig å presisere at sammenhengen er generell, og at de fleste barn fra slike familier ikke står i fare for å utvikle et kriminalitetsproblem.

Folkehelseinstituttet utarbeider årlig folkehelseprofiler for norske kommuner og bydeler. Blant statistikkene som benyttes, er andelen barn med enslige forsørgere. Denne parameteren er basert på tall fra Arbeids- og velferdsetaten NAV, nærmere bestemt andelen barn det utbetales utvidet barnetrygd for.

SSB publiserer årlig registerbasert statistikk for familier og husholdninger. I disse tallene kan man finne antall barn som bor i ulike typer husholdninger fordelt på antall foreldre og eventuelt steforeldre. Se tabell 06239 i statistikkbanken. Statistikken er tilgjengelig på fylkesnivå.

[1] Gini-koeffisienten er et statistisk mål på spredning som ofte brukes til beregning av inntektsforskjeller. Koeffisienten angis som en tallverdi fra 0 til 1, hvor 0 indikerer at alle innbyggerne har akkurat like stor inntekt eller formue, mens tallverdien 1 indikerer at én person eier all inntekt eller formue.

Publisert 3. februar 2017

Fant du det du lette etter?

JaNei