Barneombudet arrangerte 6. mars frokostseminaret «Ungdomskriminalitet – straff som virker?», med særlig fokus på ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Barneombud Inga Bejer Engh innledet seminaret ved å påpeke at flere har tatt til ordet for at terskelen for å fengsle barn må senkes. «Dette er en måte å vise kortsiktig handlekraft på ved utfordringen med ungdomskriminalitet» uttrykte Engh. Barneombudet påpekte at om barn skal unngå et langt liv i kriminalomsorgen må det tidlig tas tak i de bakenforliggende årsakene til at barn utøver kriminalitet. Engh uttrykte bekymring for at ungdomsstraff og ungdomsoppfølging i stor grad avhenger av hvilke tilbud som finnes i den kommunen der barnet bor. Videre påpekte hun til at det er behov for større fleksibilitet enn i dag og viste til at man bør lære av narkotikaprogram med domstolskontroll.

Seniorrådgiver Anders Cameron hos Barneombudet redegjorde for relevante bestemmelser i barnekonvensjonen; artikkel 37 og artikkel 40. Han påpekte at disse bestemmelsene gir klare rettigheter til ungdommen. Artikkel 37 sier at frihetsberøvelse er en siste utvei. Det betyr at andre effektive tiltak må ha vært forsøkt. Hvis ikke alternative tiltak har vært forsøkt, er ikke fengsel siste utvei. Artikkel 40 pålegger myndighetene å ha fokus på reintegrering heller enn tradisjonell straff.

Konst. direktør i Sekretariatet for konfliktrådene, Sigrid Bay, redegjorde for innholdet i straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging og status i dag. Straffereaksjonene er bygget på tverrfaglig oppfølging og gjenopprettende prosess. I 2018 mottok konfliktrådene til sammen 527 saker; 55 ungdomsstraff og 472 ungdomsoppfølgingssaker. De vanligste sakstypene er narkotika, vold og trusler. Hun påpekte at dette er relativt nye straffereaksjoner og det jobbes med å utvikle og forbedre reaksjonene.

Leder for påtale i Oslo politidistrikt, Beate Brinch Sand, viste at færre ungdommer under 18 år begår kriminalitet, men det er flere straffbare forhold. Sand uttrykte at ungdomsstraff er kommet for å bli, men er ikke egnet for alle. Hun anslo at i Oslo politidistrikt er det i underkant av 30 unge gjengangere hvor ungdomsstraff ikke er egnet. Det ble påpekt at listen for å fengsle er blitt høy og stilte spørsmålet «Hva gjør vi med dem?». Det er behov for flere plasser i ungdomsfengsel for mindreårige. Politiadvokat Henrik Rådal påpekt at det er komplisert å etterforske og føre mange av disse sakene for retten, bl.a. fordi det kan være mange involverte og ungdommen er lite villig til å snakke. Avsnittsleder Lone Strand på Stovner politistasjon gikk nærmere inn på hvem ungdommene er.

Deretter fulgte tre innlegg fra fagpersoner med erfaring fra behandling av ungdom. Hanne Eriksen fra Alternativ til Vold i Drammen, snakket om behandlingstilbudet de har til ungdom med volds- og aggresjonsproblemer. De har utviklet en veileder for denne gruppen, «Prøv å forstå meg» som kan lastes ned fra deres nettside. For å hjelpe ungdom med volds- og aggresjonsproblemer trenger terapeuten å ha spesifikk voldsforståelse, traumeforståelse og bygge relasjon til ungdommen. Volden blir sett på som noe mer enn et atferdsproblem; som et symptom på psykologisk smerte. 90 % av alle ungdommene har vært utsatt for eller vært vitne til vold i egen oppvekst. Sinnet kan ha hatt en funksjon og det er viktig å forstå hva volden handler om og ikke kun jobbe med å fjerne volden.

Thomas Pedersen, seksjonsleder i bydel Østensjø, fortalte hvordan de jobber med rusoppfølging. Det har skjedd en økning i cannabis bruk de siste årene. Samtidig har det skjedd en markant økning i antall personer som søker behandling med cannabis som hovedproblem. (40 % i perioden 2010-2015). Mange av ungdommene ønsker endring, men strever med å få det til. De trenger ro, stabilitet og tro på at de kan få til endring. Rusoppfølging kan være egnet som en del av straffen, men det må bestå av mer enn rustesting. Testing bør skje der ungdommen bor, eksempelvis på helsestasjon.

Psykologspesialist ved RVTS Øst, Christian Lunde snakket om behandling av unge med skadelig seksuell atferd (SSA). Han påpekte at det finnes behandling for SSA hos barn og ungdom med gode prognoser. Det er imidlertid viktig med utredning før man igangsetter tiltak og at man har en helhetlig tilnærming hvor man ser hen til ungdommens psykiske helse og generelle fungering. Det er viktig med gode forberedelser dersom det skal gjennomføres et møte med fornærmet – dette er en prosess, ikke et enkeltstående møte.

Psykologspesialist Runa Velund fra ungdomsenheten på Eidsvoll snakket om behov for bedre kartlegging og utredning av unge lovbrytere. Også hun påpekte behovet for å gjennomføre en grundig utredning, og ikke kun se på ungdommens atferd. Ungdommene trenger ofte tiltak fra flere instanser, noe som krever høy grad av samarbeid mellom bl.a. barnevern, BUP, skole og familie/omsorgspersoner. Det er videre behov for sikkerhetspsykiatriske døgnplasser for ungdom, i dag må ungdom legges inn på avdeling for voksne.

Avslutningsvis redegjorde tingrettsdommer Nina Opsahl fra Oslo tingrett om narkotikaprogram med domstolskontroll. Dette blir gitt som særvilkår for betinget straff og er regulert i en egen forskrift. Ordningen er for rusavhengige som har dom for rusrelatert kriminalitet. Det er et alternativ til ubetinget fengsel. Programmet er delt inn i fire faser; iverksettingsfasen, stabiliseringsfasen, ansvarsfasen og videreføringsfasen. Domstolen involveres hver gang domfelte går over i en ny fase og avgir en kjennelse. I tillegg blir domstolen involvert statusmøter. Domstolen har kontroll med fremdrift og at vedkommende overholder pålagte tiltak og vilkår samt behandler eventuelle brudd. Opsahl påpekte at programmet har overføringsverdi til ungdomsstraff/ ungdomsoppfølging, bl.a. gir domstolskontroll en større grad av fleksibilitet og legitimitet.

Se hele seminaret på www.barneombudet.no

Tekst: Seniorrådgiver Frøydis Heyerdahl