Riksadvokaten og Advokatforeningen inviterte torsdag 2.mai til seminar om Ungdomskriminalitet. Tema er dagsaktuelt, noe en fullsatt sal og lang kø utenfor bekreftet. Hensikten med dagen var å få en felles forståelse av dagens situasjon ved hjelp av tall og statistikk fra SSB og Politidirektoratet, for så å drøfte tematikken sett ut ifra ulike perspektiv. (Av Berit Risbakken og Heidi Bjurstedt, Sekretariatet for konfliktrådene.)

UNGDOMSKRIMINALITET – SITUASJONEN I DAG OG VEIEN VIDERE
Riksadvokaten og Advokatforeningen inviterte torsdag 2.mai til seminar om Ungdomskriminalitet. Tema er dagsaktuelt, noe en fullsatt sal og lang kø utenfor bekreftet. Hensikten med dagen var å få en felles forståelse av dagens situasjon ved hjelp av tall og statistikk fra SSB og Politidirektoratet, for så å drøfte tematikken sett ut ifra ulike perspektiv. Program for seminaret finner du her https://www.riksadvokaten.no/document/seminar-om-ungdomskriminalitet-og-straff/

UNGDOM OG KRIMINALITET
KriminologSigmund Book Mohnved Statistisk sentralbyrå viste at det har vært en stor nedgang i den registrerte kriminaliteten. På kriminalitetstypene rus, vold og orden er det en nedgang, mens seksuallovbrudd har økt. Utviklingen for ubetingede fengselsdommer har gått kraftig ned og ligger på en tiendedel i 2017 sammenlignet med 2002. Tallene fra politidirektoratet ble presentert av seksjonssjefKristin Elnæsog var basert på registrerte anmeldelser i politiets straffesaksregister, STRASAK. Politidirektoratet tydeliggjorde at når vi snakker om 15-17 åringer som har 10 forhold eller mer, er det snakk om 220 personer totalt i hele landet. Det ble vist til at det er en majoritet av gutter som begår alle type lovbrudd, der narkotika, trafikk, vold og vinning er de største. Videre at de ser en bekymringsfull utvikling når det gjelder voldssaker, hvor det er rapportert grovere vold og yngre som begår volden. Politidirektoratet påpekte hvordan straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging krever gode tilbud, og at det oppleves som en utfordring at det er store nasjonale forskjeller på innholdet og kvaliteten av tiltakene som tilbys gjennom ungdomsplanen. For ungdom er det videre særlig viktig at reaksjonen kommer raskt.

Første bolk ble kommentert av barneombud Inga Bejer Engh og politimester i Oslo Hans Sverre Sjøvold. Barneombudet påpekte at den offentlige debatten er preget av enkel retorikk og raske løsninger på komplekse utfordringer. Statistikken viser at kriminaliteten har gått ned, men barneombudet problematiserte om dette stemmer, eller om barna det gjelder bare har flyttet seg til en annen statistikk. Hun viste i den forbindelse til at atferdsplasseringer i barnevernet har økt med 50 prosent i Oslo og 40 prosent nasjonalt. I likhet med politidirektoratet tok barneombudet opp at vi mangler kunnskap om den enkelte barns behov og at vi mangler tiltak. Noen må plasseres på institusjon for en periode, men vi må jobbe bedre tverrfaglig ute i kommunene/bydelene. Ungdomsstraff er positivt men dette er fortsatt en ny straffereaksjon som er under utvikling og krever forbedring. Innholdet i ungdomsstraff og ungdomsoppfølging bygges på tiltak kommunen rår over, og dette gir store variasjoner nasjonalt, noe som er uheldig. Barneombudet problematiserte også fleksibiliteten i tiltakene og løftet om domstolene kanskje burde ha en annen rolle for å gjøre Ungdomsstraffen mer fleksibel, inspirert avNarkotikaprogram med domstolskontroll. Hun avsluttet med at motivasjon kommer og går, ungdom behøver ikke være motivert, men hjelperne må være motiverte!

Politimester Hans Sverre Sjøvold åpnet sitt innlegg med en film fra et masseslagsmål og påpekte at kriminaliteten går ned generelt, men vi ser en økning i vold og har en utfordring med gjengangere. Han var opptatt av at kriminalitetsforebygging er en hovedstrategi for politiet og for justissektoren, men det må også være en hovedstrategi for samfunnet forøvrig.

UNGDOM OG STRAFF
Hvordan samfunnet skal reagere når ungdom begår lovbrudd er et stadig tilbakevendende spørsmål. Under denne bolken presenterte Jurist og post.doktor ved Universitetet i Bergen Ingunn Fornes et tilbakeblikk på hvordan det norske samfunnet har stilt seg til problemstillingen. Hun argumenterte for at barn ikke er ferdig utviklet, og derfor kan og bør vi ikke reagere likt mot barn og voksne som begår kriminelle handlinger. Hjernen er ikke ferdig utviklet før i tjueårene. Fornes påpekte at en straff er et onde og barn påvirkes mer negativt fordi de er under utvikling og er mer formbare enn voksne. Formbarheten gjør det lettere å endre en persons livsløp i tenårene, og det er større sjanse for å rehabilitere en ungdom dersom reaksjonen foregår i frihet. Da vi fikk egne reaksjoner tilpasset barn 2014, var lovgivningen bygget på forskning om hva som fungerer. Lovfesting av egne reaksjoner er en god start men de må følges opp. Konstituert direktør i Sekretariatet for konfliktrådene Sigrid Bay gjennomgikk de nye straffereaksjonene. I 2018 mottok konfliktrådene til sammen 527 saker, 55 med ungdomsstraff og 472 med ungdomsfølging. De vanligste sakstypene er narkotika, vold og trusler. Av disse sakene var 86 prosent gutter og 14 prosent jenter. Ungdommen konfliktrådet følger opp står i utfordrende og ofte komplekse livssituasjoner der ca halvparten selv er registrert som fornærmet part i til dels alvorlige lovbrudd. Andelen unge som fullfører har økt nasjonalt fra 56 prosent i 2015 til 69 prosent i 2018. Bay avsluttet med å vise til at ungdomsreaksjonene er relativt nye og har et forbedringspotensial, og hun trakk særlig frem tidsbruken og mangelen på gode tiltak.

HVA SIER UNGDOMMEN SELV?
Forandringsfabrikkens representantervar opptatt av at atferd er et språk og at systemene må se bak uroen til barna, de må bry seg og bygge tillit. Voksne hjelpere må se dypere og inn i hjertet til de unge. På spørsmål om hva vi ikke skal gjøre, var det klar tale. Språk er et sterkt virkemiddel, ikke snakk om disse barna som kriminelle, slemme, gjenger – de er våre unge.

HVA GJØR REGJERINGEN?
Jøran Kallmyr, Justis- og innvandringsministerla vekt på at regjeringen er særlig opptatt av temaet ungdomskriminalitet, og at det vil komme en ny handlingsplan om barne- og ungdomskriminalitet. Ministeren viste til at mange hadde fått god hjelp gjennom ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, men at det var forbedringspunkter og så frem til sluttrapporten til Nordlandsforskningen.

OPPSUMMERING OG NOEN TANKER OM VEIEN VIDERE.
Riksadvokat Tor-Aksel Busch avsluttet seminaret og påpekte at det ermange flotte ungdom i Norge, og at seminarets tema er et sammensatt kompleks problem som vi må være bevisst på hvordan vi snakker om. Han påpekte at ungdomskriminaliteten er et problem, men at vi ikke må gjøre det større enn det er. Tiltakene som settes inn må ha et godt innhold, må være tilpasset den situasjonen man prøver å bekjempe og den ungdommen som vi forsøker å hjelpe. Han var opptatt av at vi må få likere behandling, og at Oslo har gjort og gjør erfaringer som har overføringsverdi til andre steder og til andre problemområder. Tallene fra Sekretariatet fra konfliktrådene med 55 personer på landsbasis som fikk ungdomsstraff i 2018 ble trukket frem og Riksadvokaten stilte seg spørsmål om det burde vært flere. Dette er ikke området for de vidtgående og spektakulære tiltak, men for ettertenksomhet og kunnskapsbasert tilnærming. Tillit i det offentlig ordskiftet ble trukket frem som særlig viktig.

Riksadvokaten trakk frem at man ikke kan la det gå for lang tid i den reaktive innsatsen. Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er under utvikling og alle må bidra til at de får en god utvikling videre. Den positive utviklingen med mindre varetekt og ubetinget fengsel mot unge ble vektlagt, samt at denne trenden ikke må snus.

 

Tusen takk til arrangørene for et inspirerende og dagsaktuelt seminar!