For femte gang har Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) gjennomført en ukesmåling av antall saker om vold i nære relasjoner som det ble arbeidet med hos politi og hjelpeapparat. Andelen kvinnelige voldsutøvere har økt, og flere tjenester er involvert i hver enkelt sak. Svært få tjenester tar direkte kontakt med den voldsutsatte.

I årets måling ble alle landets krisesentre, sentre mot incest og seksuelle overgrep, overgrepsmottak, Vern for eldre-kontor, rådgivningskontor for kriminalitetsofre, Statens barnehus, politidistrikt, familievernkontor, barneverntjenester og barnevernvakter samt sosialtjenester ved NAV invitert til å delta.

Rapporten kan lastes ned her. Noen sentrale funn:

• Kun i 1% av sakene er det hjelpeapparatet selv som initierer kontakt med den voldsutsatte. Sakene opprettes oftest ved at en faginstans kontakter en annen.
• Antall saker der flere instanser er involvert i den enkelte sak har nesten doblet seg fra 2003 til 2017.
• Saker der den utsatte er mann eller gutt har vært jevnt økende i de siste målingene.
• Flere kvinner enn menn er blant de voksne utsatte.
• I over halvparten av sakene hadde den utsatte opplevd minst to former for vold, for kvinnelige utsatte var dette tilfelle for mer enn 2/3.
• Utøverne er oftest menn, men andelen kvinnelige utøvere har økt for hver måling.

 

Få saker initieres av hjelpeapparatet selv 

Undersøkelsen omhandler hvor mye vold som faktisk foregår i løpet av en uke. En viktig målsetting er å øke bevisstheten om voldsproblematikk i de tjenestene som blir invitert til å delta. En slik måling brukes til å kartlegge hvor mange saker som det arbeides med gjennom en uke, og om det har vært en utvikling gjennom de årene målingen har blitt gjort.

Ifølge forsker Ole Kristian Hjemdal er det urovekkende at det er såpass få tilfeller av at ansatte i tjenestene selv har tatt kontakt med den voldsutsatte. Dette til tross for et stadig økende fokus på at hjelpeapparatet skal kartlegge vold og rutinemessig spørre om voldsutsatthet blant annet hos gravide i svangerskapsomsorgen, i barne- og ungdomspsykiatrien og i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er imidlertid stadig flere henvisninger fra en tjeneste til en annen, og færre utsatte som selv varsler om volden.

 

Uvisst om voldsutsatte får bedre hjelp
Resultatene av målingen kan ikke si noe sikkert om hvorvidt innsatsen fra sentralt hold har bidratt til at utsatte for vold i nære relasjoner får bedre hjelp. Forsker Ole Kristian Hjemdal mener likevel at hjelpen antakeligvis har blitt bedre ved at tjenestene samarbeider mer og arbeider både grundigere og lengre med sakene. Hjemdal påpekte at det tross alt har skjedd mye siden det ble gjort en kartlegging av kommunale tiltak for voldsutsatte i 1997, da det var flere som mente at det ikke fantes vold i deres kommune.
Å bidra til samarbeid og samordning mellom tjenester er en viktig prioritering for Kfk, som var tilstede på lanseringen. Funnene fra voldsmålingen om at det er et økende antall tjenester som er involvert i enkeltsaker, er viktige i vårt videre arbeid.