Forebygging for barn og unge er psykologforeningens hovedsatsingsområde, fortalte Heidi Tessand, da hun åpnet Stovnerseminaret. Statssekretær Tom E. Skaug uttrykte bekymring for frafall i videregående skole, samt økning i psykiske plager, stress og forventningspress blant elever. Fra 2020 får grunnskolen et nytt læreplanverk. Folkehelse og livsmestring vil inngå i undervisningen. Det blir mer tid til dybdelæring, fortalte han til flere hundre fremmøtte på Rommen scene.

Psykologforeningen, Redd Barna, Røde Kors og Bydel Stovner, inviterte til heldagsseminar om betydningen av inkludering og livskvalitet for barn og unges psykiske helse den 7.10.19. Seminaret var  også en del av markeringen av Verdensdagen for psykisk helse. Flere av de fremmøtte og foredragsholdere var elever ved Stovner vgs, eller hadde vært elev ved en av skolene i bydelen.

Regjeringen vil styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge og deres familier gjennom økt samarbeid mellom tjenestene, fremhevet statssekretæren. For å lykkes med dette har regjeringen opprettet 0-24-samarbeidet.

Livskvalitet og psykisk helse

Ragnhild Bang Nes, fra Folkehelseinstituttet hadde et interessant innlegg om livskvalitet – som målskive for et godt helsefremmende og sykdomsforebyggende samfunn.

Livskvalitet handler om hvordan livet oppleves for den enkelte og omfatter både positive følelser som ro og glede og positive vurderinger som livstilfredshet. Positive følelser og vurderinger omfatter også opplevelse av god fungering – som av vitalitet, interesse, mestring og mening. Den subjektive livskvaliteten kan variere fra god til dårlig, og kan oppleves som god selv under sykdom og på tross av helseplager og andre belastninger. Den objektive livskvaliteten handler om hvor god livssituasjon man har – som objektiv helsetilstand og funksjonsevne, materielle levekår, arbeidsoppgaver og fritidssysler. (Referanse fra Folkehelseinstituttets nettside, se her).

Nye sjanser – bedre læring

Martin Flatø, fra Folkehelseinstituttet fortalte at det aldri har vært så store  kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp, som nå.  Han har deltatt i sekretariatet for utvalget som har skrevet «NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp». Guttene  faller fra og oppnår lavere karakterer –  i større grad enn jentene. Skolen må bli bedre til å løfte guttene. Utvalget foreslår at det settes krav om minst fem valgfrie fag i skolene.

Utenfor-regnskapet

Une Tangen fra KS presenterte en budsjettøkonomisk modell som beregner lønnsomheten av å investere i forebyggende tiltak. Kommunene kan benytte modellen for å vise at det er lønnsomt å sette inn tiltak tidlig. Nær 5 % av de som fylte 25 år i 2017 var verken under utdanning eller arbeid, ifølge tall fra Nav, fortalte Tangen. Disse har et høyere forbruk av offentlige tjenester, som trygd og sosialhjelp. Det lønner seg å forebygge, sa Tangen. Men ofte er forebyggende tiltak taperen i budsjettkamper. Les mer på KS sine hjemmesider.

Seminaret ble streamet og du kan se presentasjonene her på Facebooksiden til Norsk psykologforening.