Mediekontakt

Et bevisst og aktivt forhold til lokalmedia kan være til hjelp for å synliggjøre både utfordringer og hva kommunen og politiet gjør i samarbeid for å forebygge rus og kriminalitet.

Det er ofte vanskeligere å få medias interesse på forebygging enn på blålys og politiaksjoner når noe har skjedd. Ofte må kommunen og SLT koordinatoren være proaktiv og selv ta kontakt med media for å spre informasjon og kunnskap. Det kan gjøre både gjennom leserinnlegg og ved å ta kontakt med journalister og prøve å «selge inn» sin sak.

Det er klokt å samarbeide med informasjonsavdelingen/pressekontakt hvis kommunen har det. Styringsgruppen bør være informert på forhånd og ha godkjent budskapene man vil gå ut med. Det verste som kan skje er om SLT koordinator går ut med et budskap som politisk ledelse er uenig i og at de da går ut offentlig dagen etter og kritiserer innholdet i budskapet til koordinatoren. Mange journalister er glade i uenighet. Dersom de finner det, blir vinklingen ofte på uenigheten og ikke på saken. Dersom ordfører selv vil fronte en sak, er det ofte lettere å få mediaoppmerksomhet. Det vil  også lettere skape debatt, noe som gjør at flere i lokalsamfunnet engasjerer seg.

Ikke alle journalister kan noe om forebygging av kriminalitet. Da er det viktig å være tålmodig og konstruktiv og forklare poengene på en enkel og god måte. En journalist som gis innsikt, lager bedre vinklinger på innholdet. Nøkkelordet for vellykket mediakontakt er forberedelse. Tenk gjennom budskapet og hva man ønsker å oppnå. Bruk av eksempler eller konkrete historier gjør det ofte lettere å forstå budskap og hvorfor det er viktig å formidle det. Et godt bilde eller et egnet sted hvor journalistene kan filme bidrar til å illustrere saken.

Kritiske spørsmål er gull verdt. Det gir mulighet til å utdype saken, forklare hvorfor det og det ikke er så enkelt , at det er usikkerhet osv. Det viktigste er å være ærlig og åpen. Hvis man ikke vet hva man skal svare, er det ofte lurt å si at man er usikker og vil undersøke og så komme tilbake til journalisten litt senere på dagen når man har fått undersøkt eller diskutert saken med andre i kommunen. Blir man tatt i å komme med feil informasjon, taper man troverdighet og det blir vanskeligere å få mediaoppmerksomhet på andre saker i framtiden.

Politiske uttalelser skal gis av politikere. Ansatte i kommunen bør ikke uttale seg om politiske vedtak og økonomiske vurderinger som ikke vedrører eget fagområde.

Her er en liste fra Hamar kommune over hvordan man bør opptre i når man har kontakt med media. 

a. Straks du blir kontaktet av en journalist: noter navn og hvilken avis, blad eller kanal journalisten representerer (hvis du ikke kjenner vedkommende fra før).

b. Skaff deg god oversikt over hva saken gjelder og be gjerne om å få ringe tilbake. Dermed får du tid til å drøfte og forberede saken internt. I slike tilfeller er det en forutsetning at du faktisk ringer tilbake innen avtalt tid.

c. Tenk igjennom spørsmålene du kan få, og svarene du vil gi. Prøv å få fram dine synspunkter på saken, særlig hvis journalisten prøver å dreie saken over mot sin ”hypotese”.

d. Vær tydelig og gjenta gjerne de gode poengene og essensen i budskapet ditt.

e. Snakk i enkle vendinger og unngå vanskelige faguttrykk. Forklar disse hvis du likevel må bruke dem.

f. Vær åpen, ærlig og offensiv – ikke skjul sannheten eller gå i forsvar. Snakk aldri ”off the record” med mindre du er 100 prosent sikker på at det ikke blir misbrukt.

g. Gi gjerne bakgrunnsstoff og/eller vis til nyttige kilder og andre aktuelle faginstanser. Det gir troverdighet og respekt.

h. Vær gjerne litt spissformulert, bruk humor og treffende formuleringer, men uten å skade saken. Husk at mediene ”lever av” overskrifter som selger. Av og til kan det å sette noe på spissen eller bruke relevante sammenlikninger i dine forklaringer gi bedre oppslag.

i. Vært kort og presis, unngå lange resonnementer som kan føre til avsporinger. I slike tilfeller mister du som objekt lett oversikten, og du medvirker til at journalisten mister poenget. Det kan forkludre poenget/poengene i en sak.

j. Svarer du ”Ingen kommentar” overlater du til andre å tolke. Dette må evt. kun brukes i helt spesielle situasjoner. Misbruk av svaret ”ingen kommentar” bidrar ofte til svekket troverdighet.

k. Vær på vakt mot ledende spørsmål.

l. Vær bevisst på hvordan du ønsker å framstå på et evt. bilde. Hvor bildet blir tatt, i hvilken sammenheng det skal benyttes osv.

m. Når deg gjelder aviser, og situasjonen tillater det, så be om å få lese artikkelen før den går i trykken. Konsentrer deg om fakta, ikke syntaks. Tittel og ingress er viktig, men vær klar over at det ikke alltid er journalistens forslag som kommer på trykk, Og husk at det er bare der hvor du blir sitert, at du faktisk har rett til å korrigere. Har du andre synspunkter kan du evt. prøve å snakke med journalisten om dette.

n. Dersom det er du som tar kontakt med pressen når du skal formidle en nyhet, så husk å tenke fotomotiv (både TV og aviser), forbered deg og legg til rette for det. Gode bilder øker oppslagets størrelse. Bildet (ene) skal illustrere sakens innhold. Overlater du ”alt” til fotografen, risikerer du at et ”tilfeldig” foto kan redusere sakens potensial og at innholdet forsvinner i dårlige bilder.

o. Når det gjelder barn og/eller andre ikke myndiggjorte personer, skal den som har ansvaret sørge for å ta nødvendig forholdsregler i forhold til pressen. I praksis skal man f.eks ikke overlate barn alene til pressen, især ikke når det gjelder radio og/eller TV.

p. Som intervjuobjekt skal man først og fremst tenke leser/lytter/seer – ikke journalist.

q. Når mediene tar kontakt, er det fornuftig å avklare med journalisten om ”dette er et intervju” eller om vedkommende journalist bare er ute etter bakkgrunnsstoff. Især er dette viktig i forhold til radio. Etermediene plikter for øvrig å melde fra på forhånd dersom intervjuet skal gå direkte ”på lufta”.

r. Regelen om ”tilsvarsrett”.I følge god presseskikk har offentlige myndighetspersoner eller en omtalt instans rett til å få kommentere saker som angår ens virkeområde. Dersom media av gyldige grunner ikke bringer slike kommentarer samtidig, har man rett til å kommentere saksinnholdet i etterkant. Ofte er dette en måte for mediene å ”følge opp en sak på”, men å komme på etterskudd i nyhetsbildet kan i mange tilfeller representere et brudd på tilsvarsretten. I så fall kan man vurdere å ta dette opp med Pressens Faglige Utvalg (PFU).

s. Hvis det er saker man gjerne vil gå ut med eller sette fokus på, kan timingen være avgjørende for om man lykkes eller ikke. Hvis saksområdet allerede er en ”het potet” i nyhetsbildet, kan det være lurt å søke å få inn såkalte oppfølgere lokalt. Det er uansett verdt et forsøk, men det krever umiddelbar handling og her nytter det ikke å sove på saken.

Nyttige nettadresser for videre lesning

Vær Varsom Plakaten

Pressens Faglige Utvalg

Klagesaker – hvem kan klage

Fant du det du lette etter?

JaNei