Bedre samordning, mer erfaringsdeling og nytenking, det er justis- og beredskapsminister Anders Anundsens oppskrift på vellykket kriminalitetsforebygging.

Tekst: Marianne Alfsen/Kfk

– Forebygging er det viktigste vi driver med. For det vi forebygger, slipper vi å håndtere senere, sier Anundsen.
– Det foregår utrolig mye bra forebyggingsarbeid i statlig regi og i norske kommuner. Det vi må jobbe videre med, og som er krevende, er at så mye skjer fragmentert, fortsetter han.

Forebygging i utvidet perspektiv

Statsråden støtter Kompetansesenter for kriminalitetsforebyggings (Kfk) innspill om at vi må kaste samordningsnettet enda videre enn i dag. Vi må favne alle sektorer som jobber med tematikk som i praksis også har et kriminalitetsforebyggende aspekt – fra folkehelse og nettmobbing, til frafall i videregående skole og radikalisering.
– Det er viktig å ikke snevre inn arbeidet til noen få deler av et stort og komplekst bilde. Vi må se på forebygging i et utvidet perspektiv, og vi må se samlet på det som skjer i blant annet kommunene og i politiet, i barnevern og sosialtjeneste, på skoler og i frivillige organisasjoner som driver barne- og ungdomsarbeid, påpeker statsråden, og legger til:
– Ser vi ikke helheten, får vi ikke dratt ut nok kraft av forebyggingen.

Krumtappen

Han beskriver Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging (Kfk) som ”krumtappen” for samordning på tvers av ulike sektorer. Kfk ble etablert 1. november 2015, og er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.
– Kompetansesenteret skal bidra til å skape samhandlingsflater. Det skal også bidra med praktiske tips og veiledning inn mot kommunene, spre kunnskap samt være en pådriver i det forebyggende arbeidet, sier Anundsen.
I tillegg mener han at Kfk har en viktig rolle å spille i å samle og spre erfaringer og gode eksempler, så norske kommuner kan lære av hverandre.
– Å samle fagkompetansen på denne måten, tror jeg vil bidra til tenke nytt om forebygging, basert på erfaringene om hva som virker og hva som ikke virker, sier statsråden.

Sentral rolle for SLT

Stadig flere kommuner velger å benytte Samordningsmodell for rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT), og har ansatt en egen SLT-koordinator på full- eller deltid. Per i dag er det 185 SLT-koordinatorer i Norge. Kfk fordeler SLT-midler etter søknad fra kommunene og har oppfølgingsansvar for SLT-koordinatorene.
– SLT kommer til å være en viktig del av det forebyggende arbeidet fremover, og vil bli ytterligere forsterket gjennom nærpolitireformen, sier Anundsen, og påpeker at også når det gjelder SLT-arbeidet er det nyttig at kommuner deler gode erfaringer med hverandre.

Hva skal til for å lykkes?

– Det er viktig å få frem hva som skal til for å skape kvalitet, hvordan ting løses i kommuner som lykkes best i SLT-arbeidet, mener statsråden.
Han mener at koordinering og samordning på et høyt nok nivå er avgjørende for om vi får maksimalt ut av SLT-ressursen. Statsråden påpeker dessuten at SLT-modellen er bra for mange kommuner – kanskje flere enn dem som har innført den i dag – men ikke nødvendigvis for alle. Hver enkelt kommune må vurdere hva som for dem er den beste veien til bedre samordning av de kriminalitetsforebyggende ressursene.
– Det er ikke tvil om at det har vært, og er, mye prat om kriminalitetsforebygging. Samtidig er det også laget mange handlingsplaner, strategier og tiltak som har vist seg å ha god effekt. Nå må vi samle kraften skikkelig, og sørge for at forebygging rent praktisk blir noe av det viktigste vi gjør, sier Anundsen.

***

Her kan du se opptak av Innspillskonferansen 27. oktober 2016, der viktige stemmer fra kommuner, frivillige organisasjoner og næringsliv en mulighet til å legge frem sitt syn på hva regjeringen bør satse på i fremtidens kriminalitetsforebyggende arbeid.