24. september inviterte Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) til frokostmøte med rapportlansering av «Kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Hvordan brukes de og til hvilken nytte?» – NKVTS, Rapport 3/2019.

NKVTS har fått i oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet å fremskaffe mer kunnskap om de kommunale handlingsplanene, og gi et kunnskapsgrunnlag for å vurdere om den nasjonale veilederen for utvikling av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner skal videreutvikles.

Forskerne Astrid Sandmoe og Roxana Camilla Nymoen presenterte i dag funn fra NKVTS kartlegging av landets 422 kommuner. De fant at 40% av kommunene har kommunale eller interkommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, mens de resterende kommunene ikke har planer eller at planene er utgått.
Selv om 60% av kommunene i 2018 ikke hadde en handlingsplan, bodde 63% av innbyggerne i Norge i en kommune som har en handlingsplan. Dette betyr at det i befolkningstette kommuner i størst grad er utarbeidet kommunale eller interkommunale handlingsplaner.

Les hele rapporten her.

Rapporten peker på en rekke anbefalinger på både statlig og kommunalt nivå.
Den nye nasjonale handlingsplanen må tydeliggjøre tiltakene staten skal iverksette for å oppfylle forpliktelsene i Istanbulkonvensjonen, i følge anbefalingene.
Forslag om at det bør bli en ny paragraf i Krisesenterlova, slik at det blir en politisk vedtatt plan, blir også belyst. Dette for at kommunene blant annet kan oppfylle retten om individuell tilrettelegging av tilbud og bedre samordning av tjenestene .

En koordinatorfunksjon for folkehelsearbeid/voldsarbeid ble også trukket fram, som i mindre kommuner kan knyttes til kommunehelsetjenesten eller sosialsektoren. Det anbefales videre at stillingen kan sees i sammenheng med SLT, men ikke begrenses til koordinering av tjenester for barn og unge.

I rapporten fremkommer det av anbefalingene at «Veileder, kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner» bør fortsette være en tilgjengelig ressurs for kommunene. Det bør derimot utarbeides en plan for hvor ofte, og når, den skal gjennomgås og revideres. Resultatene fra rapporten bør også ligge til grunn for dette arbeidet, og veilederen må gjøres lett tilgjengelig på RVTS’ (Regionale ressurssentre mot vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) nettsider.

Det anbefales også at kommunene gjør handlingsplanene lettere tilgjengelig for både fagpersoner og befolkningen generelt.

Under frokostmøtet var det også en paneldebatt, samt innlegg fra blant annet en representant fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, Siri Leraand fra RVTS-Midt og  Solveig Bergman fra NKVTS.

Kilder: 
– NKVTS Rapport 3/2019.
– Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære  relasjoner CETS 210.
– Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova).