9-10 april arrangerte KRUS (Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter) et kurs i radikalisering som kan føre til voldelig ekstremisme. Og over to dager fikk vi innblikk i temaene radikaliseringsprosesser, høyreekstremisme, voldelig islamisme, fengselet som arena for radikalisering og returnerte fremmedkrigere.

Uzair Ahmed fra UiO startet dag 1 med å snakke om identitet. Han skriver PhD om sekterisme og radikaliseringsprosesser og forklarte hvordan mangel på og søken etter identitet kan få sårbare unge til å bli radikalisert. Han nevnte også hvordan livskriser som personlig konkurs, miste jobben, diskriminering, misnøye, dødsfall i familien, fengselsopphold, opplevd ydmykelse, rasisme, identitetskrise og sosialt nettverk kan spille en rolle i radikaliseringsprosessen.

Samtidig pekte han på de ulike definisjonene av radikalisering og viste til at det eksisterer flere ulike versjoner av hva radikalisering er. En av grunnene er at en person kan være ikke-voldelig ekstrem og støtte terrorhandlinger, mens en annen kan være voldelig ekstrem og villig til å bruke vold. Avhengig av hvilken definisjon en bruker kan begge eller bare en være radikalisert. Han brukte også tid på å snakke om begrepet «radikal» som ytterliggående i forhold til det som er normalt, men hva som er normalt er i stor grad subjektivt og radikalt blir da relativt.

Så delte han funn fra sin egen forskning hvor han har intervjuet menn mellom 16-36 år og sett på faktorer for radikalisering og hvordan radikaliseringsprosessen hos den enkelte foregikk. Til slutt fortalte han om faktorer for forebygging av radikalisering som identitetsforming, sosialisering, kritisk tenkning, medvirkning/samfunnsdeltakelse, skille mellom radikalisering og voldelig ekstremisme (delta og bruke vold eller vise støtte til å bruke vold) og ikke minst forstå kompleksiteten og unngå en feilkategorisering som fører til diskriminering som kan lede til at individer blir radikalisert.

David Hansen (bildet) var ansvarlig kursholder og snakket om likheter og ulikheter ved høyreekstremisme, venstreekstremisme og radikal islamisme. Han viste også til eksempler fra kriminalomsorgen hvor han poengterte viktigheten av å ikke se seg blind på at muslim er det samme som radikal islamist. Et viktig poeng i denne sammenhengen er å se alle faktorer i sammenheng med hvordan personen ser ut, hvem personen sosialiserer seg med, spiser, adferd, rutiner og vaner for å kunne skille enkeltfaktorer som ikke nødvendigvis betyr noe, med individer som er radikalisert.

Bevissthet rundt ytre og indre tegn på radikalisering bør en være obs på, men ikke se seg blind på. Og David poengterte at det er viktig å ikke dra slutninger på grunn av det en ser fordi en må forstå, snakke med den innsatte og undersøke mer.

På dag 2 fikk vi presentert flere caseeksempler fra norske fengsler og mentorordningen som nå er innført som et varig tiltak hos kriminalomsorgen. En rapport av prosjektperioden som er skrevet av Franck Orban, kan du lese her.

En kontaktbetjent for radikale innsatte delte også sine erfaringer i møte med innsatte som har IS symboler, arabiske tegn, bønneteppe og andre artefakter og oppfordret alle til å spørre vedkommende hvis de kom over noe slikt: Hva betyr dette for deg?

VI fikk også høre erfaringene fra en mentor som har hatt 3-4 innsatte samtidig og hvordan forberedelsene, gjennomføringen og oppfølgingen har vært for mentor. Vi fikk inntrykk av at det var et krevende, men viktig arbeid for å følge opp innsatte som har vært fengslet og som nå er ute av fengsel. Mentor beskrev arbeidet som å være en profesjonell venn som innebærer alt fra å være dialogpartner til veiviser og støttekontakt. 

Totalt sett var det to svært informative dager med mye nyttig og viktig erfaringsdeling og kunnskapsdeling basert på nyere forskning. Takk for oss!