Publisert 16.11.2018 - Redigert 16.01.2019

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging

Informasjon om straffereaksjonene ungdomsoppfølging og ungdomsstraff

Kapittel 1

Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff

Unge lovbrytere mellom 15 – 18 år som har begått en eller flere straffbare forhold, kan ilegges/idømmes ungdomsoppfølging dersom det vurderes at tett oppfølging vil kunne forebygge ny kriminalitet.

Det er påtalemyndigheten eller domstolen som avgjør om ungdomsoppfølging er en egnet reaksjon for ungdommen. Øvre grense for gjennomføringstid er ett år.

For de mest alvorlige lovbrudd som ellers ville føre til fengsel eller de strengeste samfunsstraffene, kan ungdom mellom 15-18 år idømmes ungdomsstraff. Reaksjonen idømmes av domstolen. Øvre grense for gjennomføringstid er tre år.

Både ungdomsoppfølging og ungdomsstraff krever at ungdom (og verge) samtykker. Samtykket skal være reelt og informert.

Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff er strafferettslige reaksjoner som bygger på prinsippet om gjenopprettende prosess. Konfliktrådet har ansvar for reaksjonene. Det er en tredelt reaksjon der ungdommen forplikter seg til å være med i ungdomsstormøte,  delta i utarbeidelsen av en ungdomsplan – samt at et oppfølgingsteam  følger ungdommen i gjennomføringsperioden.

Ungdomsoppfølgning krever at ungdommen er villig til å ta ansvar for sin(e) handling(er) og er motivert til å endre adferd og livsførsel. Dette krever en egeninnsats av ungdommen.

I ungdomsstormøtet møter ungdommen de(n) som er berørt av det straffbare forholdet, og får høre om skadevirkningene. Møtet skal gi fornærmede en mulighet til å bearbeide hendelsen.

I ungdomsstormøtet skal det også utarbeides en ungdomsplan. Planen settes opp av ungdomskoordinator sammen med ungdom (og verge) og normalt representanter fra politi, kriminalomsorg, skole, barnevern og ungdommens private nettverk. Ungdomsplanen skal oppstille tiltak som ungdommen forplikter seg til å følge.

Dette kan eksempelvis være krav om frammøte på skolen, ulike typer behandlingstilbud (sinnemestringskurs, ruskontroll), fritidsaktiviteter, oppholdsforbud eller andre tiltak ut fra ungdommens behov. Deltakerne i ungdomsplanen danner et oppfølgingsteam som har til oppgave å følge opp ungdommen i hele eller deler av gjennomføringsperioden. Formålet med deltakelsen er å sikre kontroll, men også bistand, slik at ungdommen mestrer de tiltakene som er ført opp. Formålet med ungdomsplanen er å skape rammer i hverdagen der målet er å forhindre nye lovbrudd i framtida.

Dersom kravene i ungdomsplanen ikke følges opp, får det konsekvenser i form av strengere kontroll og justering av tiltak i planen. Det kan også føre til at straffegjennomføringen avbrytes.

Kapittel 2

Ungdomskoordinator

En ungdomskoordinator leder det tverrfaglige samarbeidet og representerer konfliktrådets utøvende rolle i ungdomsoppfølging og ungdomsstraff.  I dette ligger tverrfaglig koordinering av straffegjennomføringen, kontakt med ungdom, lede ungdomsstormøte, utforme og godkjenne ungdomsplan, innkalle til – sette opp dagsorden og lede møtene i koordineringsgruppen og oppfølgingsteamene.

Kapittel 3

Informasjon til ungdom

Straffereaksjonen består av tre deler

Du skal:

  • delta i et ungdomsstormøte
  • være med og lage en ungdomsplan
  • gjennomføre ungdomsplanen i samarbeid med et tverrfaglig oppfølgingsteam

Gjennomføringen koordineres av en ungdomskoordinator, som sammen med et oppfølgingsteam vil følge deg opp i straffegjennomføringsperioden. Hvis du får ungdomsoppfølging,kan den vare opp til 12 måneder. Hvis du får ungdomsstraff, kan den vare fra 6 måneder – til 2 år (unntaksvis 3 år)

Før vi kan komme i gang må vi vite mest mulig om deg og livet ditt

For at vi skal kunne hjelpe deg med å lage en ungdomsplan som passer for deg og dine behov, må vi vite mest mulig om deg og din livssituasjon.
Vi vil sammen med deg kartlegge dine utfordringer og hva du allerede er god på. Vi må finne ut hva som er dine behov og ønsker for framtiden. Hvem synes du bør være med i ungdomsstormøtet? Hvilke personer er viktig i livet ditt?
For å komme fram til hvem som bør være i oppfølgingsteamet ditt, må vi få vite hvem du stoler på og samarbeider godt med. Hvem i ditt private nettverk og i det offentlige tror du kan hjelpe deg til å gjennomføre ungdomsplanen?

Mål 1: I ungdomsstormøtet skal du møte den eller de personene som ble utsatt for lovbruddet. Her skal dere snakke om hva som har skjedd, hvilke konsekvenser det har fått og hvordan du kan gjøre opp for deg.

Mål 2: I ungdomsstormøtet skal du i samarbeid med oppfølgingsteamet gjøre ferdig ungdomsplanen som du skal følge i hele straffegjennomføringsperioden. I denne delen er det bare du, dine verger og oppfølgingsteamet som skal delta.

Ungdomsplanen skal skape rammer i hverdagen din. Tiltakene i planen har som mål å hindre at du gjør nye lovbrudd i framtiden. Utformingen av planen vil skje i samarbeid med deg. Den må godkjennes av deg, dine verger og ungdomskoordinatoren.
Ungdomsplanen skal skreddersys etter dine behov. Typiske tiltak er skole eller arbeid, rusforbud og ruskontroll, oppfølging av Barne- og ungdomspsykiatri (BUP), sinnemestring, konflikthåndtering, samtaler med psykolog og politi, familietiltak, innetider, oppholdsforbud, kontaktforbud, sports- og andre fritidsaktiviteter.
Hvis du ikke hjelper til med å lage en ungdomsplan, eller du og dine verger ikke er enig i tiltakene i planen, kan konsekvensen være at saken i konfliktrådet avsluttes, og at den sendes
tilbake til påtalemyndigheten eller domstolen. Da vil påtalemyndigheten enten behandle saken på nytt, eller så vil domstolen bestemme om du skal sone hele eller deler av fengselsstraffen

Mål: 3 Oppfølgingsteam. Oppfølgingsteamet skreddersys til deg og dine behov. Det kan eksempelvis bestå av personer fra politiet, kriminalomsorgen, skolen, barnevernet, helsevesenet, familien og andre personer som har en betydning i livet ditt.
Du vil bli spurt om hvem du ønsker å ha med i oppfølgingsteamet ditt.
Oppfølgingsteamet skal støtte deg og kontrollere at du følger ungdomsplanen i straffegjennomføringsperioden

Hvilket utbytte kan du ha av dette?

Du er selv med på å utforme mange av tiltakene i ungdomsplanen. Derfor må du tenke nøye gjennom hva som skal til for at du ikke skal gjøre nye lovbrudd. Hva trenger du hjelp til, og hvem kan hjelpe deg?
Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff handler om endringer. Du kan selv påvirke hvordan din framtid skal bli, men det krever at du spiller på lag med oss i denne prosessen. Hvordan ønsker du at livet ditt skal se ut om ti år? Hva kan du selv gjøre for å nå dette målet?

Kapittel 4

Tverrfaglig samarbeid

Hvorfor tverrfaglig samarbeid?

Konfliktrådet får stadig nye og utfordrende oppgaver. Mange av dem berører andre etater og organisasjoners primæroppgaver. For at vi sammen skal kunne løse våre samfunnsoppdrag og komplekse utfordringer er vi avhengig av at vi deler vår erfaring og kompetanse på en god måte. Tverrfaglighet og kunnskapsdeling kan bidra til at alle vi forsterker kvalitet, handlekraft og faglige i utførelsen av våre oppgaver. I mange saker er vi helt avhengig av hverandres støtte for å kunne oppnå gode resultat. Ulik faglig bakgrunn, utdanning og erfaring er ofte nødvendig for å løse komplekse saker. I et samarbeid er det av stor betydning at relevant informasjon deles så raskt som mulig for å kvalitetssikre innhold, rettssikkerhet og gode arbeidsprosesser. Det er derfor en forutsetning at vi alle kjenner hverandres ansvar, muligheter og virkemidler for at vi sammen skal kunne hjelpe hverandre til å løse saker på best mulig vis.

Når og hvor er det viktig at vi samarbeider?

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging bygger på et forpliktende samarbeid, der politi og kriminalomsorg allerede er obligatoriske deltaker. Men her må flere bidra med sin kompetanse og ressurser om vi skal lykkes. Et forutsigbart og forpliktende lokalt samarbeid mellom profesjoner, etater og instanser er en nødvendig forutsetning for å lykkes i arbeidet med å snu unge lovbrytere. Ungdomskoordinator skal sørge for godt samarbeid mellom ulike forvaltningsnivå, informasjonsdeling og kvalitetssikring og koordinering av det praktiske arbeidet knyttet til hver enkelt ungdom som gjennomfører ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Barnets beste skal være i hovedfokus for alle etater og instanser som deltar, og det henvises til FNs barnekonvensjon.

Er vi forpliktet til å samarbeide?

Oppfordring fra justisminister og barne- og likestillingsminister:
I brev til alle landets fylker og kommuner (dato 06.01.2016) vedrørende Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, bes det om at alle sentrale aktører tar del i dette viktige arbeidet for å få til en positiv utvikling for ungdommer og for samfunnet som helhet.