Publisert 16.11.2018 - Redigert 04.12.2018

Gjenopprettende prosesser

Kapittel 1

Hva er gjenopprettende prosesser?

Gjenopprettende prosesser er en tilnærming der de som er en direkte involvert eller berørte av et bestemt lovbrudd eller en konflikt, i fellesskap kan identifisere skader, behov og forpliktelser hendelsen har skapt, og sammen finne fram til måter å gjenopprette og hele urett og skade så godt det lar seg gjøre  (Fritt etter Howard Zehr (2015 ) – The Little book of Restorative Justice». I Norge er konfliktrådene hovedleverandør av gjenopprettende prosesser, les konfliktrådsloven her

Kapittel 2

Grunnprinsipper i konfliktrådets arbeid

  • Frivillighet. Alle parter og andre berørte velger selv om de vil forsøke vårt tilbud
  • Aktiv deltakelse i prosessen – partene fører selv ordet for sine opplevelser, behov og ønsker
  • Partene eier konflikten og dermed løsningen
  • Avtaler partene inngår er framtidsrettet, realistiske og bekrefter det partene er enige om
  • Likemenn/legfolk (våre meklere/tilretteleggere) bistår og respekterer partene i deres prosess.
  • En ikke anklagende og inkluderende holdning preger konfliktrådets arbeid med konflikter
Kapittel 3

Hvordan kan vi forebygge kriminalitet og uønskede handlinger?

  • Skape et trygt rom for dialog
  • Unngå konflikteskalering
  • Bidra til økt forståelse og trygghet mellom partene
  • Øke læringsverdi for de involverte parter ved at de selv deltar aktivt i prosessen
  • Begrense stigma (stempling/fordømming) ved å finne måter å gjenopprette på
  • Være et deltakende alternativ til kun å bli påført en straff
  • Øke effektivitet og begrense kostnader for rettsvesen og samfunn
Kapittel 4

Når kan vi bruke gjenopprettende prosesser?

Gjenopprettende prosesser kan benyttes i sivile saker direkte fra de involverte partene, alle typer konflikter, i skoler, på arbeidsplassen, i hjemmet – og i ulike straffesaker der påtalemyndigheten eller domstolen har vurdert gjenopprettende prosess i konfliktråd som egnet. For de som soner en straff og for de som har vært utsatt for lovbrudd kan det også være behov for å møtes til et gjenopprettende møte. Relasjon – og nettverksbygging, samværsavtaler, skadeverk, innbrudd/ran, narkotika/rus, seksuallovbrudd, vold, drap.

De siste årene har utviklingen i saksforhold vært denne:
  • Vold- og trusselsaker utgjør den største sakskategorien i konfliktrådene
  • Metodeutvikling – økt bruk av stormøter der flere berørte kan delta sammen med partene
  • Tilrettelagte møter; vold i nære relasjoner.
  • Ungdomsstraff, innført 1.juli 2014 (Målgruppe 15-18 år)
  • Ungdomsoppfølging (Målgruppe 15-18 år)
  • Oppfølging i konfliktrådet

Les mer om bruk av gjenopprettende prosesser i konfliktråd her www.konfliktraadet.no

Kapittel 5

Hvorfor skal vi benytte gjenopprettende prosesser?

  • Det kan bidra til å løse konflikter på lokalt nivå – og forebygge nye negative hendelser
  • Direkte dialog – partene snakker direkte til hverandre i et fysisk møte ansikt til ansikt
  • Hver enkelt er selv best i stand til å sette ord på sine opplevelser og behov i sin sak
  • Slike møter kan bidra til et åpnere og tryggere samfunn – en grunnstein for demokratiet
  • Det er en god tilnærming for å verne om samfunnets sivile preg.

 

Inspirasjonen til å skape en slik mer deltakende modell for å møte konflikter på i Norge og i flere andre land er Nils Christies artikkel «Konflikt som eiendom» (1976). Les artikkelen her