Helsedirektoratet inviterte til fagseminar der de presenterte en ny helhetlig prosessmodell for helsefremming og forebygging, skrevet av Geir Møller. Formålet var å oppsummere kunnskap om tidlig innsats mot utsatte eller sårbare barn og unge. Rapporten gir nyttig kunnskap om signaler og tegn hos barn som trenger hjelp og lever i risikosituasjoner. Mange av  barna ønsker å bli sett og hørt. De viser ofte tegn og signaler som gir grunn for bekymring, og dette bør følges opp.

Rapporten er initiert av det som omtales som «0-24» samarbeidet«. Kunnskapsdepartementet leder og koordinerer arbeidet på departementsnivå, ifølge Ellen Margrete Carlsen i Helsedirektoratet, som ønsket velkommen til fagseminaret. Møller presenterte modellen som baserer seg på å fange opp barn som bekymrer. Prosessen består av flere komponenter: Undring/bekymring (tegn og signaler), konkretisering (loggføring), samtaler/dialoger og beslutning. Det er viktig å legge merke til barn som er dårlig kledd , fryser, som ikke har med mat i barnehagen eller viser andre  tegn og signaler som gir  grunn til bekymring. I rapporten beskrives tegn og signaler på seksuelle overgrep (s. 70).

Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer

I rapporten defineres begrepet risikofaktorer slik: «risikofaktorer innebærer enhver egenskap eller eksponering som leder til økt sannsynlighet for en negativ utvikling i form av sykdom, skade, mangelfull mestring etc. Utgangspunktet er at barn og unge er utsatt for ulike typer risiko. Det kan være biologiske risikofaktorer som har oppstått som følge av dårlige ernæring eller rusbruk under graviditet, og det kan være miljøfaktorer som påvirker barnet etter fødselen. Slike miljøforhold kan være fattigdom, foreldres utdanningsnivå, familiekonflikter, negative erfaringer (omsorgssvikt, vold og overgrep). (…) Begrepet beskyttelsesfaktorer innebærer enhver faktor – individuell, relasjonell eller miljømessig – som bidrar til å fremme en positiv utvikling for barn og unge. Begrepet er nært beslektet med resiliens.« (se s. 10). Helsedirektoratet har nedsatt en ekspertgruppe som skal følge opp rapporten til Møller.

Bekymringsbarn

På fagseminaret deltok også Ann Christin Eklund Nilsen. Hun disputerte nylig  for ph.d.-graden med avhandlingen «Bekymringsbarn blir til. En institusjonell etnografi av tidlig innsats som styringsrasjonal i barnehagen» og redegjorde for ulike typer bekymringer knyttet til utvikling og eller omsorgsbekymringer.

Referanser:

Rapporten til Geir Møller kan lastes ned her.

Nilsen Ann Christin Eklund: Doktoravhandlingen kan lastes ned her. Universitetet i Agder 2017.

Nilsen Ann Christin Eklund:The expansion of early childhood development services and the need to reconceptualize evidence (2017). Contemporary Issues in Early Childhood . ISSN 1463-9491. 18 (3), s 269 – 280