Eldre mennesker blir generelt i mindre grad enn de yngre utsatt for kriminalitet, men dette avspeiles ikke i de eldre sin opplevelse av trygghet. Et innlegg på Brå-konferansen i Örebro 19. og 20.april handlet om kriminalitet mot eldre.

Ny rapport om kriminalitet mot eldre

Innlegget tok utgangspunkt i en rapport som er utgitt av Brå, rapport 2018:7 «Brott mot äldre – om utsatthet og otrygghet». Rapporten fra Brå viser at eldre som gruppe har høy grad av uro og utrygghetsfølelse sammenholdt med den reelle faren for å bli utsatt for en kriminell handling; dette gjelder ikke uro for kriminalitet generelt men uro for spesifikke lovbrudd som ran, innbrudd og mishandling. Eldre sin utrygghet for å bli utsatt for spesifikke lovbrudd henger ikke alltid sammen med at de faktisk har blitt utsatt og av den grunn er utrygge; de kjenner altså utrygghet uavhengig av om de har opplevd lovbrudd eller ikke (når det gjelder de yngre henger utrygghet mer sammen med egen opplevelse av å ha blitt utsatt for en kriminell handling).

For en del eldre får deres utrygghetsfølelse direkte konsekvenser i hverdagen: Om lag 20 prosent av kvinner over 74 år går ikke ut om kvelden på grunn av utrygghet. For kvinner under 65 år, er det 8 prosent som ikke går ut om kvelden grunnet utrygghet.

Nytt kartleggingsverktøy under utvikling

Eldreomsorg og hjemmetjenester er sentrale aktører når det kommer til å oppdage om en eldre person blir utsatt for kriminalitet. Mange eldre bor alene og en del har lite nettverk. Ofte er besøk fra eldreomsorgen eller hjemmetjenesten et av de få treffpunkter den eldre har gjennom uken. Et våkent personale har mulighet til å oppdage alt fra økonomisk kriminalitet mot den eldre til relasjonsvold eller vold fra voksne barn. I dag pågår det et forskningsprosjekt i Sverige som har til hensikt å utvikle mulige kartleggingsverktøy som personalet i eldreomsorg og hjemmetjeneste kan få opplæring i, for at man skal kunne få fram kriminalitet som begås mot eldre.

Tiltak for å minske risikoen for at det begås lovbrudd mot eldre

En del lovbrudd mot eldre begås faktisk AV personalet i eldreomsorg og hjemmetjeneste. Brå tar til orde for å kreve politiattest før ansettelse, på linje med hva man krever for visse yrker der man jobber med barn. I tillegg foreslår Brå at eldreomsorg og hjemmetjeneste etablerer et system som begrenser hvor mange ulike personer man sender på hjemmebesøk til den enkelte. Videre trekkes det fram at man bør tilstrebe at den som skal på hjemmebesøk blir en mer fast kontaktperson som gir mulighet for at det kan etableres en relasjon til den eldre; noe som vil kunne være trygghetsskapende.

Det foreslås også at både politi og pensjonistforeninger kan bli flinkere til å spre kunnskap til de eldre om hvordan de best kan beskytte seg mot for eksempel bedrageri (ofte via telefonoppringninger), innbrudd, vesketyveri og avlesning av bankkode ved kontantuttak i minibank.

Sosiale nettverk forebygger kriminalitet, derfor kan det også være viktig med ulike former for organisert nabostøtte og frivillighetsengasjement i boligområdene.

Brå ønsker en holdningsendring i retning av at man vier mer oppmerksomhet til eldresaker og er tydeligere på at spørsmål som angår den eldre befolkningen må settes på dagsorden i det offentlige ordskiftet og debatteres oftere. Ifølge Brå tyder mye på at de eldre i Sverige har lavere status enn befolkningen for øvrig, sammenlignet med en del andre land.

Vold og overgrep mot eldre i Norge

Vi i Kfk tillater oss et lite steg til siden, og sammenholder noe av det vi fikk vite på Brå-konferansen med den kunnskap som framkommer om norske forhold, fra rapporten «Vold og overgrep mot eldre i Norge», som Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har publisert i 2017. I denne rapporten er det altså ikke de eldre sin utsatthet for kriminalitet generelt som er undersøkt, men denne gruppens utsatthet for vold og overgrep.

Den samlede forekomsten av vold og overgrep mot eldre hjemmeboende personer over 65 år, var mellom 6,8 prosent og 9,2 prosent. Utøver var i nær relasjon med den utsatte i 8 av 10 tilfeller. Risikoen for å bli utsatt for vold og overgrep i eldre år, var betydelig større hvis vedkommende hadde vært utsatt tidligere i livet. 12,7 prosent oppga at de hadde opplevd alvorlig fysisk vold før de fylte 65 år. Respondentene som hadde opplevd både alvorlig fysisk vold og alvorlige seksuelle overgrep før de var 65 år, hadde åtte ganger større risiko for å bli utsatt for en eller flere typer vold eller overgrep etter at de fylte 65 år sammenlignet med den gruppen som ikke rapporterte om slike opplevelser tidligere i livet.

I rapporten oppsummeres det at vold og overgrep mot eldre personer i Norge er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem; at det fortsatt er et usynlig samfunnsproblem og at voldsutsatte eldre i liten grad tar kontakt med hjelpeapparatet. I rapporten anbefales det at nye forekomst-studier bør ha mer fokus på respondentenes mentale helse, sosiale nettverk, støtte og hjelpebehov.

Oppsummert betyr dette, slik Kfk ser det, at vi har store utfordringer når det gjelder kriminalitet mot eldre, både i Sverige og her til lands.