Husker du at vi skulle få ny ruspolitikk? Ikke vi heller! Det var høsten 2017 nyhetene kom: det var flertall på Stortinget for avkriminalisering av alle rusmidler. Nyheten kom litt ut av det blå, men samtidig hadde helseminister Bent Høie lenge hatt en god tone med Sturla Haugsgjerd. Noen måneder senere, i mars 2018, ble det nedsatt et Rusreformutvalg. Mandatet deres var å komme med en anbefaling til Stortinget om hvordan den norske ruspolitikken burde se ut. Anbefalingen skal etter planen foreligge innen utgangen av 2019. 

Rusreformutvalget inviterte til konferanse 27.mai. Temaet for konferansen var barn og unge, og hvordan vi møter barn og unge etter reformen.

Valg av tema var neppe tilfeldig, for hvordan vi møter barn og unge etter reformen vil sannsynligvis være avgjørende for reformens legitimitet, sa Fagrådets leder Jan Gunnar Skoftedalen i sine avsluttende betraktninger. I tillegg har vi dilemmaene knyttet til hvordan vi møter rekreasjonelle brukere.

Helseminister Bent Høie åpnet konferansen og oppsummerte grunnlaget for reformen i en setning – «Vi vil ha en bedre og mer human ruspolitikk og ingen vil ha økt bruk!».

Et knippe forskere var bedt om å se på forskningen om bruk, regulering og signaleffekt. Det ble særlig fokusert på hasjbrukere fordi de ofte er en annen gruppe enn de som bruker “tyngre” stoffer. Behovet for hjelp og viljen til å gi hjelp til den gruppen er det stor enighet om.

Bruk av hasj

På konferansen var det enighet om hvor stor andel av befolkningen som har brukt eller bruker hasj. Nær halvparten av befolkningen har prøvd hasj en gang. En liten andel røyker regelmessig. Andelen 15-16 åringer som har prøvd hasj har vært uendret siden 2007, sa Anne-Line Brettville Jensen fra Folkehelseinstituttet. 5 prosent har prøvd én gang siste 12 måneder og 2 prosent siste 30 dager.

-Totalt har vi sett en økning i perioden 2015 – 2017, altså før rusreformen ble lansert. I tillegg er styrkegraden (THC) økende, sa Brettville-Jensen

Willy Pedersen fra Universitetet i Oslo er kanskje den som har forsket mest på cannabiskulturen i Norge. Han understreket at det er en liten andel som bruker mye og ofte. Men to grupper er i risikosonen:

– de som startet bruk før fylte 16 år.

– de som fortsetter å bruke mye etter fylte 27 år.

Pedersen var opptatt av gruppen “mainstream brukere”. Vil det være rett bruk av ressurser å bruke mye tid på dem i nemder og helsevesenet, spurte han.

– Selv om hasj kanskje ikke er så farlig som vi har trodd tidligere er det heller ikke noe helsekost, svarte Brettville-Jensen på et av spørsmålene fra salen.

Kjennetegn

Pedersen understreket at det er noen tydelige kjennetegn ved gruppen; lav sosial klasse, trøbbel på skolen og foreldre med rusproblemer. Sjansen for å bli straffet for narkotikabruk er sju ganger høyere om du kommer fra et hjem hvor foreldrene har lav utdanning.

Adferdsproblemer og bruk av hasj henger sammen, sa Pedersen videre. Dette ble også understreket av seniorforsker Terje Ogden ved Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge og Ove Heradstveit, psykologspesialist og forsker ved RKBU Vest.

Signaleffekten

Ole Røgeberg fra Frichsenteret hadde særlig sett på signaleffekten ved avkriminalisering. Signaleffekten blant barn og unge er en av de største bekymringene. Han pekte på tre effekter:

– oppfatningen av at “siden vi ikke kan straffes er stoffet ikke farlig”

– vi bruker stoff og kan ikke straffes

– narkotikabruk blir mer akseptert

Han refererte til en rekke studier og finner liten eller ingen sammenheng mellom streng/liberal lovgivning og forskjell i bruk. Lovgivningen på dette området har liten påvirkning, mente han.

Få under 18 år i fengsel

Antall unge under 18 år i fengsel er redusert kraftig. I dag er det ca. 50 unge under 18 år som soner i fengsel per år. Det er et uttalt politisk mål at det skal være andre virkemidler enn fengsel for denne gruppen av unge mennesker. Ingun Fornes UiB

Ruskontrakter

Jan Erik Bresil fra politiet og Yvonne Larsen fra Kompetansesenter rus Oslo gjennomgikk hvert sitt arbeid med ruskontrakter. En av de største utfordringene er at det ikke finnes noen standard for hva en kontrakt skal inneholde eller hvem som har ansvaret. Det gjør det vanskelig å si om tiltaket har effekt.

Paneldebatt

Dagen ble avsluttet med en paneldebatt med ungdom (se bilde), unge voksne fra ulike organisasjoner og erfaringskonsulenter fra Uteseksjonen i Oslo. De unge var bekymret for signaleffekten og at det er noen i miljøet som nå mener det er lovlig. Informasjon, med fokus på ærlig informasjon, på ungdommens plattformer ble etterspurt.

Hvor mye ny informasjon rusreformutvalget fikk i løpet av dagen vites ikke, men det er ingen tvil om at debatten var god. Frontene er ikke like steile som tidligere. Behovet for, og ønsket om å gi god og balansert kunnskap om det vi vet, og hva vi må følge med på videre, var gjennomgående.