Sarpsborg krisesenter og nettverksgruppen «Samlet mot vold i nære relasjoner» arrangerte nylig et fagseminar med fokus på vold i nære relasjoner mot særlig sårbare grupper som eldre, personer med nedsatt funksjonsevne eller psykisk utviklingshemming samt personer i aktiv rus. Det er dessverre mange kommuner som verken har kunnskap om vold og overgrep mot disse gruppene eller rutiner for å avdekke slik vold.

I salen satt ansatte fra omsorgstjenester, barnevern, barnehage og skole, NAV og flere. Krisesenteret hadde arbeidet hardt for å sikre at spesielt personer fra ulike omsorgstjenester fikk delta, noe Kfk syntes er veldig bra. De møter daglig personer som av ulike grunner kan ha problemer med å fortelle om at de blir utsatt for vold og overgrep, og er nødt til å ha kunnskap om hva de kan se etter og hvordan de går frem ved mistanke. Det er imidlertid flere grunner til å anta at mange kommuner kan bli bedre til å sikre at særskilt sårbare voksne ikke får den beskyttelsen de burde få.

Tonje Gundersen fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA innledet dagen med å snakke om de ulike måtene sårbare grupper kan bli utsatt for vold i nære relasjoner. Det kan handle om at man er avhengig av en annen person og blir nektet stell og medisiner, at man blir presset til seksuelle handlinger som en takk for hjelpen og at rusmidler holdes tilbake. Videre kan det være mange hindringer til å søke hjelp: man kan være skamfull eller redd for ikke å bli trodd, hjelpen finnes kanskje ikke, samt at mange kan ha blandede følelser over personen som utsetter dem for vold og overgrep.

Det er spesielt viktig at kommunene tilrettelegger sine tjenester slik at ansatte klarer å avdekke og følge opp dersom særskilt sårbare personer utsettes for vold i nære relasjoner. Gundersen refererte til en studie av tjenestetilbudet til voldsutsatte voksne med nedsatt funksjonsevne og en kartlegging om vern av risikoutsatte voksne. Studiene avdekket store mangler i kommunenes kunnskap om og tilbud til voksne som av ulike årsaker kan være særskilt utsatt for vold i nære relasjoner. Svært få kommuner har opplæringstilbud i hvordan avdekke vold og overgrep mot denne gruppen, og det er også få kommuner som har varslingsrutiner for denne typen saker. En viktig konklusjon er at det er et stort behov for kompetanseheving i kommunene, spesielt på ledernivå. Videre anbefaler NOVA at kommunene tar i bruk helhetlige verktøy for å avdekke og følge opp vold i nære relasjoner, samt at det etableres systemer og rutiner.

TryggEst – en ny modell for å ivareta sårbare voksne utsatt for vold i nære relasjoner

John-Ingvard Kristiansen fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)var også på plass for å informere om Bufdirs arbeid på feltet. De har utviklet retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming, samt nettstedet Vern mot overgrep. Nettstedet inneholder blant annet caser som kan brukes i opplæring av ansatte, anbefalinger om oppfølging og kommunalt ansvar og relevante brosjyrer og plakater.

Bufdir er også i gang med et spennende prosjekt inspirert av den britiske modellen SOVA (Safeguarding of Vulnerable Adults). Prosjektet har fått det norske navnet TryggEst, og er et forslag til en ny og helhetlig modell for håndtering av vold og overgrep mot særlig sårbare voksne. Målgruppen for TryggEst er risikoutsatte voksne over 18 år, som i særlig grad kan ha behov for beskyttelse mot vold og overgrep. I løpet av 2017 og 2018 skal modellen prøves ut i en rekke norske kommuner. Det blir interessant å følge med på utviklingen av prosjektet, og det blir viktig med god kommunikasjon utad i prosjektperioden. TryggEst er omtalt i regjeringens Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021) og i tildelingsbrev til Bufdir for 2018.

Et liv på hemmelig adresse

I løpet av dagen fikk deltakerne også høre fra en person som har levd på hemmelig adresse i en årrekke. Det var helt stille i salen da vi fikk høre historien om utfordringene som kommer når man må flytte familien gang på gang på grunn av en voldelig person. Dette er et tema som med fordel kunne blitt diskutert oftere, og som Kfk mener det bør være mer fokus på i arbeidet med vold i nære relasjoner. Personer som har behov for denne formen for beskyttelse kan også være særskilt sårbare, og det er god grunn til å tro at det ikke er nok kunnskap om dette i kommuner, hos politiet og rettsvesenet. Det er fremdeles slik at det oftest er den som har blitt utsatt for en kriminell handling som må flytte, selv om det er økt press på å ta i bruk omvendt voldsalarm. Blant annet har Stortinget bedt regjeringen etablere retningslinjer for politiets samarbeid med øvrige tjenester ved bruk av omvendt voldsalarm, og sikre at bruken av omvendt voldsalarm blir kraftig utvidet.

Vold mot eldre

Vold mot eldre var siste tema for dagen, hvor Ingegerd Espås, tidligere leder for Vern for eldre, snakket om forekomst og utfordringer. Ifølge den første omfangsundersøkelsen om vold og overgrep mot eldre viste resultatene at den samlede forekomsten av vold og overgrep mot hjemmeboende personer etter fylte 65 år var mellom 6,8 og 9,2%. Få oppga at de hadde fortalt om vold og overgrep til andre enn den nære familien, og få hadde kontaktet hjelpeapparatet. I sitt innlegg pekte Espås på at antall saker rapportert til Vern for eldre har hatt en jevn nedgang etter flere kutt i tilbudet. Det er en utfordring at tilbudet til eldre, og andre risikoutsatte voksne, er ulikt rundt i landet.

Dagen var innholdsrik og gav mye godt faglig påfyll til de påmeldte. Takk for at Kfk fikk delta!