Hva er kriminalitetsforebygging?

Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk på å unngå kriminalitet i stedet for å reparere. Det handler om å analysere hvor og hvordan problematisk atferd og kriminalitet oppstår, for deretter å sette inn konkrete tiltak rettet mot årsakene til problemene.

Innsatsen må være mangfoldig og rettes mot både sosiale miljøer, enkeltpersoner og fysiske omgivelser. Alle mennesker har behov for å føle seg sett, inkludert og verdsatt. En helt sentral forebyggende oppgave er derfor å hindre at individ og grupper opplever seg ekskludert og marginalisert. Å sikre gode og stimulerende oppvekstvilkår for barn og unge og sørge for tidlig hjelp og støtte vil kunne bidra til mindre problematferd, rusmisbruk og kriminalitet.

På den annen side kan kriminalitetsforebygging også være tiltak som utelukkende er ment å hindre konkrete lovbrudd. Sykkellåser, boligalarmer og overvåkningskameraer er derfor også eksempler på forebyggende tiltak.

Kriminalitet er ofte nært knyttet til andre problemområder

Kjernen i all kriminalitetsforebygging er at man forsøker påvirke en eller flere faktorer som antas å ha sammenheng med den kriminelle handlingen. Kompleksiteten i det sosiale liv gjør at antallet faktorer som direkte eller indirekte kan bidra til at et lovbrudd finner sted, nærmest er ubegrenset. Det er derfor ikke alltid så lett å sette en tydelig grense for hva som er kriminalitetsforebygging og hva som ikke er det. En bred tverrfaglig og tverretatlig tilnærming til kriminalitetsforebygging er derfor nødvendig.

Målet er å forebygge kriminalitet og andre problemer som kan ha store negative konsekvenser for enkeltindividet og koste samfunnet dyrt.

Begrepet forebygging

Begrepet forebygging brukes på flere måter i ulike fagmiljøer. Det deles ofte inn i tre ulike nivåer eller innsatsområder, for å forklare hvem de ulike tiltakene retter seg mot.

Universell forebygging – retter seg mot hele befolkningen

Selektiv forebygging – retter seg mot utvalgte grupper

Indikativ/indisert forebygging – retter seg mot enkeltpersoner

Tilsvarende har det tidligere vært vanlig å bruke tre begreper om hva slags risikogruppe forebyggingen retter seg mot:

Primær forebygging – rettes mot befolkningen generelt

Sekundær forebygging – rettes mot de som av ulike grunner er i faresonen for å utvikle problemer med rus og kriminalitet

Tertiær forebygging – rettes mot de som allerede har problemer, for å hindre forverring og tilbakefall

De siste årene har universell/selektiv/indikativ gradvis overtatt for begrepene primær/sekundær/tertiær, selv om de ikke overlapper hverandre helt.

Denne tabellen viser noen eksempler på forebyggende tiltak etter akse for målgruppe og formål:

Definisjonene av hvem forebyggingen retter seg mot kan også kobles til ulike innsatsområder, som bidrar til å definere hvilken type forebygging vi snakker om:

Byggende – Byggende virksomhet dreier seg om  store og brede samfunnsbyggende tiltak, rettet mot alle som vokser opp.

Gode oppvekstvilkår for barn og unge er en uvurderlig faktor i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Likevel handler skoler, barnehager og fritidstilbud om langt mer enn å forebygge kriminalitet. Vi snakker her om den byggende arena.

Forebyggende – Når det byggende ikke er tilstrekkelig er det behov for forebyggende tiltak, som når foresatte ikke er der, når noen mobbes eller faller utenfor.

I den forebyggende arena er det et mål å hindre at problemer oppstår ved å styrke de byggende strukturene. Dette kan være spesialundervisning på skolen, PP-tjeneste i barnehagen, barnevernstiltak etc. Slike tiltak handler blant annet om å forebygge problemer som igjen kan ha sammenheng med risiko for kriminalitet. Likevel er ikke forebygging av straffbare handlinger en primær målsetning.

Kriminalitetsforebyggende –  Det kriminalitetsforebyggende innsatsområdet er i større grad målrettet mot situasjoner og miljøer som er særlig utsatte.

Kriminalitetsforebygging er tiltak for å hindre at kriminelle handlinger finner sted eller gjentar seg. Denne innsatsen rettes gjerne inn mot miljøer eller situasjoner der det er høy risiko for kriminalitet.

For å begrense omfanget av kriminalitet i samfunnet kreves det innsats på alle disse nivåene. Samhandling mellom en rekke ulike aktører er derfor nødvendig.

Politiet har samlet en rekke råd om hva du kan gjøre for å avdekke eller hindre kriminelle handlinger på sine nettsider. Du finner dem her.

Hvem har ansvar for kriminalitetsforebygging?

Forebygging av kriminalitet handler både om forhold i det brede lag av befolkningen og tiltak rettet direkte inn mot grupper, individ eller situasjoner med høy risiko. Ansvaret er derfor fordelt på mange hender. Her er noen av de mest sentrale aktørene:

Kommune

Kommunen har ansvaret for en rekke oppgaver av stor betydning for forebygging av kriminalitet som barnehage, grunnskole, barnevern, primærhelsetjeneste, arealplanlegging og kontroll med alkoholomsetning. Kommunene bør derfor ha en helhetlig tilnærming til planlegging og organisering av den forebyggende innsatsen. Mange kommuner har derfor innført SLT-modellen. De fleste kommuner har også etablert politiråd, som er et formalisert samarbeid mellom politi og kommune.

Politiet

Politiets hovedoppgave er å forebygge og motvirke straffbare handlinger. Politiet skal også organisere og drive forebyggende virksomhet for å påvirke forhold som utløser ulovlige handlinger eller tilstander. Politiet er forpliktet til å ta initiativ til opprettelse av politiråd med den enkelte kommune for å bidra til kriminalitetsforebygging og trygghet i lokalsamfunnet.

Skolen

Skolene skal sørge for at elever utvikler kunnskap, kompetanse og holdninger for å kunne mestre livet og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Elevene skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Opplæringen skal tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger. Fullført videregående skole er av stor betydning for om unge utvikler kriminalitetsproblemer.

Skolene har en aktiv rolle i å gjennomføre konkrete rus- eller kriminalitetsforebyggende tiltak. Et godt samarbeid med skolene er viktig for å kunne lokalisere utfordringer og iverksette egnede tiltak. Skolens viktigste samarbeidspartner er de foresatte til den enkelte elev. Politiet og barnevernet og PP-tjenesten er andre viktige partnere i det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

Barnevern

Den kommunale barneverntjenesten har ansvar for å avdekke overgrep, omsorgssvikt, adferdsproblemer samt sosiale og emosjonelle problemer så tidlig som mulig. Tiltak skal settes inn for å avhjelpe forholdet og hindre at det oppstår varige problemer, herunder kriminalitet. Alle offentlige ansatte skal på eget initiativ, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Opplysningsplikten inntrer også når et barn har vist alvorlige atferdsvansker.

Statlig barnevern (Bufetat) skal bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet samt rekruttere og formidle fosterhjem.

PP-tjenesten

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT eller PP-tjenesten) er en kommunal eller fylkeskommunal rådgivende tjeneste. PP-tjenesten skal hjelpe barn, ungdom og voksne med særlige behov eller som strever med utviklingen. PP-tjenesten hjelper barnehager og skoler med kompetanse- og organisasjonsutvikling slik at de er bedre i stand til å inkludere det enkelte barn og elev i fellesskapet. PP-tjenesten skal også kartlegge, gi råd og utarbeide sakkyndig vurdering for de barn og elever som har behov for det.

NAV

Arbeids- og velferdsforvaltningen NAV skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Lov om sosiale tjenester gir NAV-kontoret i kommunen et ansvar for å gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, ha oppmerksomhet ved trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og sette inn tiltak som forebygger sosiale problemer i befolkningen. Tidlig innsats er vesentlig ved forebygging av sosiale problemer. Dette gjelder særlig overfor barn og unge som vokser opp i sosialt og økonomisk vanskeligstilte familier.

Fant du det du lette etter?

JaNei