Sårbare ungdommer treffer hverandre på tvers av bydeler. De sliter psykisk, strever på skolen og sprenger grenser, bruker rusmidler og stjeler. Miljøet spiller på frykt, truer og utøver vold. Beskrivelsen er fra ungdomsmiljøet i Kristiansand for et par år tilbake, som igjen førte til at SNU-prosjektet (Stans negativ utvikling) ble igangsatt.

Penger ble bevilget fra tilskuddsordninger som Kompetansesenteret for kriminalitetsforebygging forvalter, i tillegg til at konfliktrådet har vært en indirekte bidragsyter. Nå er situasjonen i kommunen endret.
SNU-prosjektet har ikke bare bidratt til en nedgang i kriminalitetsstatistikken, men også ført til et forsterket samarbeid på tvers og vi har funnet nye former for samarbeid, forteller prosjektleder for SNU, Johanne Benitez Nilsen.

SNU-prosjektet, som er et toårig prosjekt som startet i 2017, fikk 850 000 kr fra tilskuddsordninger som Kompetansesenteret for kriminalitetsforebygging forvalter. Pengene gikk til delfinansiering av en rekke samarbeidsprosjekter som ble gjennomført av organisasjoner, næringsliv og foreninger.

Samarbeid med Røde Kors om et gatemeglingsprosjekt, et verktøy for ungdommene til å løse konflikter uten vold.

Samarbeid om en ungdomskonferanse for ungdommen selv, med tema «Utvikling av online kampanjer mot vold».

Ansette flere miljøverter/bydelverter som er unge voksne, gode rollemodeller. Kristiansand kommune har allerede ansatt den første miljøverten i Kvadraturen, et vellykket tiltak.
Samarbeid med KUP, Kirkens ungdomsprosjekt, om et guttegruppe-tiltak.

51 gode tiltak i SNU-rapporten

– Kristiansand kommune har hatt fokus på utadrettet virksomhet i SNU perioden. Økt voksen tilstedeværelse har vært særlig sentralt og bør styrkes i det videre arbeidet. Samarbeidet med institusjonsledere har vært viktig. Her har privat barneverninstitusjoner, offentlige barnevernsinstitusjoner, Bufetat, kommune og politi samarbeidet om å utforme felles rutiner, felles tilnærming til utfordrende ungdom og forsterket samhandling rundt enkelte barn, forteller prosjektlederen som kan vise til 51 ulike tiltak.

Fast torsdagsmøte med politi, konfliktråd og kommune

SNU-prosjektet vektla å bygge på kjent metodikk og eksisterende tiltaksapparat.

– Konfliktrådet er en indirekte bidragsyter i SNU-prosjektet. Politiet i Kristiansand gjennomgår all kriminalitet som ungdom er involvert i på deres «Torsdagsmøte». Her er kommunen og konfliktrådet sentrale aktører på tiltaksdelen. Noen ganger er det ordinær konfliktrådsbehandling som ungdommen blir henvist til, andre ganger er konfliktrådsbehandling et vilkår i ungdomskontrakten som kommunen administrerer. I tillegg samarbeider vi tett med konfliktrådet når det er ungdommer som er idømt ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging, forteller Johanne Benitez Nilsen.

Hun mener det er viktig å forankre et samarbeid på et overordnet nivå, fortrinnsvis i politirådet hvor blant andre ordfører, politistasjonssjef og rådmann sitter.

Koordinering er utfordringen, ikke mangel på tiltak

Som den første kommunen i Norge lanserte Kristiansand en helhetlig, kriminalitetsforebyggende plan; «Sammen om en tryggere hverdag».

– SNU-prosjektet er et godt eksempel på hvordan man kan bruke den overordnede planen i praksis. Målet er å få alle til å dra i samme retning. SNU har i stor grad bygget på de samme strukturene, samarbeidsformene og tiltakene som allerede er nevnt i den kriminalitetsforebyggende planen. Ofte så mangler det ikke på tiltak, men det er mangler i koordineringen. Det er dette SNU-prosjektet har handlet om, avslutter Johanne Benitez Nilsen.

Les mer om prosjektet på Kristiansand kommune sin hjemmeside

Her kan du lese mer om våre tilskuddsordninger