Målet er at ungdom slutter med rus.

En mer forutsigbar og lik praksis overfor barn- og unge som er anmeldt av politiet for bruk og besittelse av ulovlige rusmidler. Det er målet for et treårig rusprosjekt i Trøndelag – et prosjekt initiert og betalt av Fylkesmannen i Trøndelag, og forankret ved Konfliktrådet i Trøndelag.
Tilbudet til ungdommen er hjelp og støtte til å slutte med rus, i stedet for anmerkning på rullebladet.

Jonny Bäckström har jobbet sju år ved Nord-Trøndelag friomsorgskontor og åtte år som ungdomskoordinator ved Konfliktrådet i Trøndelag. Han ble i 2017 tilsatt som prosjektleder for å designe en «lik praksis av ruskontrakter».

Trøndelag politidistrikt er en sentral aktør og 37 kommuner i Trøndelag har signert en samarbeidsavtale med prosjektet. De resterende kommunene samt skolene i Trøndelag, vil signere avtaler med kommunene, konfliktrådet og politiet i løpet av sommeren.

Rustesting i skoletiden

Målgruppen er barn og unge mellom 15 og 18 år som er anmeldt for rusbruk – eller besittelse av ulovlige rus og dopingmidler. De fleste går på skole og en utfordring kan være at rustesting ofte foretas i skoletiden på grunn av åpningstider hos farmakologen.

Prosjektet må derfor, sammen med skolen, legge til rette for at de ikke mister undervisningstilbud eller blir utestengt – noe som kan anses som en dobbeltstraff.

Skal alle saker anmeldes?

– Det vil være opp til politiet om de velger å anmelde forholdet, når en ungdom tas med ulovlig rusmidler. Det bør være en lav terskel for å fange opp flest mulig i målgruppen, men ikke alle saker blir overført til ruskontrakter. Noen førstegangsbrukere vil bli håndtert gjennom en bekymringssamtale og kanskje en vurdering om frivillig ruskontrakt, forklarer prosjektlederen som legger til at prosjektet også handler om å øke den totale kompetansen innenfor områdene doping, rustesting, hasjavvenning og sinnemestring.

Et viktig bidrag her er tilbud om kurs innen antidopingarbeid, sinnemestring og HAP. Kursene vil tilbys ansatte som jobber direkte med målgruppen hos videregående skoler, kommuner og politi i Trøndelag.

Samarbeid – en forutsetning

Jonny Bäckström forteller om et stort tverrfaglig engasjement i prosjektgruppen, politisk interesse, etterspørsel fra direktorat – og departementshold om et tema som har vært en sterk sårbarhetsfaktor til at barn og unge havner i alvorlig rusmisbruk og ofte også i en kriminell løpebane.

– Vi har mye bra kompetanse i Trøndelag og landet forøvrig på rusfeltet, men vi mangler forutsigbarhet og en felles modell som på en god og effektiv måte kan hjelpe ungdom i bort fra rus, samt forhindre at de ender opp som kjente navn i politiets journalsystem. Politiet vil være involvert i alle sakene i prosjektet, sier Bäckström som er klar på at suksesskriteriet er at politi, fylke, kommuner, SLT, skole, helse og spille på lag på en best mulig måte.

Fordel for ungdommene

Fordelen for ungdommene er at de får gradert hjelp og støtte gjennom kvalifiserte samtaler i forhold til behov og alvorlighetsgrad. De slipper å få forholdet på rullebladet. De som ikke mestrer dette like bra, kan få tilbud om behandling gjennom helsesporet.

– Så lenge de viser motivasjon og vilje til å fortsette, vil de fleste få tilbud om videre oppfølging. De som fortsetter rusmisbruk og i tillegg begår ny kriminalitet må påregne å havne på neste trinn i straffesporet som f.eks. ungdomsoppfølging, samfunnsstraff og ved svært alvorlige forhold – ungdomsstraff, sier prosjektlederen.

Fra 1. juni er  i tillegg Kjersti Dille tilsatt. Hun er utdannet barnevernspedagog og skal lede det praktiske arbeidet som ruskoordinator i prosjektet i to år.

www.konfliktrådet.no