Skrevet av Gro Jørgensen, Konfliktrådet

-Hverdagen er blitt så mye bedre. Jeg trener, går på videregående, mekker på motorer –  og mamma er glad! Det sier Flint Stacey fra Rogaland som takker «Ungdomsoppfølging» for forandringen. 16-åringen er et eksempel på at der mange instanser går sammen under felles koordinering – så kan forandring skje. Straffereaksjonen er for unge lovbrytere som har begått lovbrudd og som trenger tett oppfølging for å forebygge mer kriminalitet.

På spørsmål til Flint om hvordan han vil beskrive seg selv – to år tilbake i tid, sier 16-åringen kjapt at «jeg var ikke mye grei!»

-Jeg hadde mange problemer. Jeg fant på mye tull, var i feil miljø, var frekk mot mor og rusa meg, sier Flint som ble tatt med hasj og endte opp med å si ja til ungdomsoppfølging i et halvt år. Reaksjonen krever at ungdommen er villig til å ta ansvar for handlingen og motivert til å endre adferd og livsførsel.

Straffereaksjonene bygger på prinsippet om gjenopprettende prosess og er en tredelt straffereaksjon.  Ungdommen forplikter seg til å være med i ungdomsstormøte med fagfolk, støttepersoner og dem som lovbruddet har fått konsekvenser for, delta i utarbeidelsen av en ungdomsplan – samt at et oppfølgingsteam følger ungdommen i straffegjennomføringsperioden.

Mange krav i planen

I alt ni instanser var med i ungdomsstormøtet til Flint – blant annet politi, Bufetat, Alternativ til vold, barnevernstjenesten og «Kjør for livet» (et opplegg hvor ungdom tilbys et tilpasset et fritidstilbud med ulike trafikksikkerhetsprogram). Alt koordineres av ungdomskoordinatoren hos Konfliktrådet.

-På møtet ble vi enig om en ungdomsplan der det stod at jeg skulle møte på skolen hver dag, ha samtale med Alternativ til vold, ta jevnlige urinprøver og følge opp «Kjør for livet», sier Flint som selv sier at det viktigste var skolen.

-Da jeg kom ordentlig i gang med ungdomsskolen igjen, måtte jeg ta igjen en del av det jeg hadde mista, men jeg klarte det. Karakterene ble bra og jeg går nå i 1. videregående. Og jeg klarte å slutte med rus!

-Hvordan fikk du det til?

-Jeg var så lei av å ha folk etter meg. Lei av å få trusler. Det er bedre å oppføre seg, det gamle livet var ikke verdt noe i forhold. Jeg tok ungdomsoppfølgingen som en ny start og de folka i oppfølgingsteamet var veldig fine. Det var egentlig helt fantastiske og hjalp meg så jeg klarte det, sier Flint som er positiv til at unge lovbrytere får ungdomsoppfølging, men at forutsetningen er at de selv ønsker en forandring.

-Hva var det vanskeligste?

-Det var å komme seg opp om morgenen. Jeg kom for seint et par ganger, men jeg klarte det fint etter hvert.

Åpna oppvekstkonferansen

Flint Stacey åpnet Oppvekstkonferansen før sommeren sammen med fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa Foto: Arvid Nesse

Flint Stacey klarte de seks månedene med glans og fulgte opp alle kravene i ungdomsplanen. Han var ferdig med ungdomsoppfølging i april i år. Hva fremtiden vil bringe, vet han ikke. Foreløpig ser han ikke lengre framover enn at han skal fullføre bygg- og anleggslinja på videregående.

En fjær i hatten var det utvilsom da Flint Stacey sammen med fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa i Rogaland åpnet Oppvekstkonferansen i fylket før sommeren. Flint er et godt eksempel på at det nytter!

 

Les mer om straffereaksjonene ungdomsoppføling og ungdomsstraff på hjemmesidene til Konfliktrådet

 

Informasjonsvideo om ungdomsstraff og ungdomsoppføling

 

Her finner du informasjonsvideoen med engelsk tekst

 

 

Nordlandsforskning er i gang med en evaluering av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. De har gitt ut underveisrapporten:  Stemmer «kartet» med «terrenget»? Underveisrapport – ungdomsstraff og ungdomsoppfølging

Les mer om forskningen på hjemmesidene til Nordlandsforskning