Uteseksjonen i Trondheim har tatt i bruk metoden Hurtig – kartlegging – handling, HKH i sitt arbeid. På SLT-samlingen 2017 fortalte Camilla Wright, leder for uteseksjonen i Trondheim hvilke erfaringer de har med metodikken og hva som kom ut av de to rapportene som de har utarbeidet ved hjelp av den.

Uteseksjonen i Trondheim ønsker å være med på å endre praksis til det beste for ungdommene. Men for å kunne gi riktig hjelp til ungdommene er det viktig å kartlegge grundig hvor det er behov for å endre praksis. På bakgrunn av dette har kartleggingsverktøyet HKH blitt tatt i bruk.

HKH står for Hurtig – kartlegging – handling. Dette er en metode som er utviklet av Verdens helseorganisasjon og som er tilpasset norske forhold av Korus Vest.

Den første kartleggingen uteseksjonen i Trondheim bestemte seg for å foreta, var å se på om det stemte at mange gutter solgte sex. Denne kartleggingen resulterte i rapporten Å se i mørket – en kartlegging av gutteprostitusjon i Trondheim

Et team på 5-6 personer pluss en prosjektleder leste seg opp på forskning. Det ble foretatt en tidsbegrenset kartlegging. Den anbefalte maksimumstiden på 8 måneders kartlegging var vanskelig å holde –men klarte det på ett år.

Det viste seg at antagelsen var et faktum og kartleggingen resulterte i et forslag til handlingsplan og tiltak. Det ble også etablert et samtaletilbud til gutter som solgte sex. Dette var et tilbud man trodde eksisterte, men, men som var lagt ned for 5 år siden og dermed måtte reetableres.

Den neste kartleggingen tok for seg ungdom og narkotikagjeld i Trondheim og resulterte i rapporten En strekk i regningen – ungdom og narkotikagjeld i Trondheim

Nå ønsket uteseksjonen å kartlegge hvordan hjelpeapparatet forholder seg til narkotikagjeld.

Og det de fant var overraskende; Hjelpeapparatet har i svært liten grad forholdt seg til unges narkotikagjeld – narkotikagjeld oppleves som vanskelig å forholde seg til pga. det kriminelle aspektet. Ungdommene blir spurt om mange ting, men ikke om narkotikagjeld. Moralske pekefingre heves fort.

Det er mange som ønsker å hjelpe ungdommer ut av rusen, men ofte mangler det økonomiske aspektet når det kommer til å hjelpe ungdommen.

Kartleggingen fant ikke at represalier på grunn av narkotikagjeld er så vanlige som mytene skal ha det til – men det er mye trusler i miljøene.

Hva kjennetegner ungdom med narkotikagjeld? De er ofte urolige og rastløse. Mange har fått en ADHD diagnose – men man kan spørre seg om denne er reell, eller er det andre faktorer som bidrar til symptomene? Ungdommene har ofte veldig dårlig kontroll på sin økonomi, men de har overraskende god kontroll på den svarte gjelden til tross for rusproblematikk. For å lykkes bedre med avrusning, bør ungdommene bli kvitt narkotikagjelden først.

Også pårørende trenger hjelp, de etterspør råd og veiledning når det kommer til narkotikagjeld. Skal de betale narkotikagjeld eller ikke? Dette er vanskelig å svare på. Heller ikke HKH fant et godt svar på dette.

Kartleggingen fant ikke noe revolusjonerende nytt, men den lyktes med å sette problematikken på dagsorden og få hjelpeapparatet til å forholde seg til dette. Et eget spørsmål om narkotikagjeld har blitt tatt inn i hjelpeapparatets manualer. Handlingsplanen inneholder også en ansvarsfordeling. Det har vist seg at bevissthet rundt problematikken har økt når den er satt på papir.

Oppsummert så har metoden hjulpet Trondheim kommune til å dokumentere praksisen på en mer systematisk måte. Den anbefales for læring og systematisering av tjenestestedene.

Du kan lese mer om HKH-kartlegging her

Du finner flere HKH-rapporter under forskning og fagutvikling