Noen er kanskje kjent med hva desistance betyr, mens for andre er det et nytt begrep. Direkte oversatt betyr desistance å avstå fra å begå nye kriminelle handlinger. I et kriminalitetsforebyggende perspektiv kan desistance bidra til å forstå hvilke faktorer som bidrar til at ungdom ikke utfører ny kriminalitet. 

I en norsk kontekst er en av definisjonene at desistance er en gradvis prosess mot en lovlydig tilværelse som innebærer at en person ikke utfører kriminelle handlinger igjen (Aase & Skardhammar, 2014: 5) og en teori om hvordan mennesker slutter med kriminalitet (John Todd)[1].

Modellen bygger på at de gradvise prosessene består av livsløpsoverganger hvor eks. ungdom opplever noe meningsfullt i livet som å få en god venn, etablere trygge relasjoner til foreldre eller komme seg ut av et dårlig miljø.

Den første delen av desistance handler om å stoppe den kriminelle adferden[2]. Ved å identifisere risikofaktorer og kartlegge styrker og individets ressurser, er det mulig å jobbe for å redusere risikoen for ytterligere kriminelle handlinger.

Den andre delen handler om å endre identitet. Fra å være en lovbryter til å se på seg selv som lovlydig. Spesielt for ungdom kan identitet være viktig i forhold til inkludering eller ekskludering i enkelte miljøer.

Det tredje delen handler om å skape en tilhørighet, basert på endret adferd og syn på seg selv. Å føle tilhørighet og bli akseptert av andre kan bidra til å redusere risikoen for tilbakefall og til å bryte etablerte kriminelle mønstre[3].

I forhold til ungdomsstraff og ungdomsoppfølging kan desistance og gjenopprettende prosesser være tett knyttet til endring av adferd. For å lese et eksempel kan du se en artikkel som ble publisert på forskning.no i dag hvor vi har skrevet om desistance og forebygging av ny kriminalitet hos ungdom under straffegjennomføring.

I artikkelen viser vi til et eksempel på et gjenopprettende møte i ungdomsstraff i konfliktrådet mellom «Ole, 17 år» og «Geir, 50 år» og hvordan et gjenopprettende møte kan bedre forholdet i private relasjoner. Samtidig peker vi på noen faktorer som kan bidra til endring av adferd og noen utfordringer knyttet til ungdomskoordinators jobb.

Lenke til artikkelen finner du her

[1] Todd, John, 2016 (ed.2018)
[2] Maruna and Farral, 2004
[3] McNeill, Fergus, 2014

Forslag til videre lesing om desistance og gjenopprettende prosesser finner du her:

Aase, Kjersti N. & Skardhamar, Torbjørn. (2014 no. 791) Desistance from crime. How much can be explained by life course transitions?

Konfliktrådet – Ungdomsstraff – Nettside

McNeill, F. (2014) Three aspects of desistance?

Lauwaert, K and Aertsen, I (eds) (2015) European Forum for Restorative Justice Desistance and restorative justice. Mechanisms for desisting from crime within restorative justice practices