Er personer med innvandrerbakgrunn og med muslimsk bakgrunn i risikosonen for å bli rekruttert til radikaliserte miljøer? Dette og mange andre spørsmål ble tematisert på konferansen «Forebygging av polarisering gjennom inkludering»  den 23.10.18.  Bergen kommune, Bergen moske, Vest politidistrikt og Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging – RVTS Vest har siden 2015 hatt et eget samarbeidsprosjekt for kompetanseheving av imamer og ledere i moskeene i byen.

Bergen kommune  har vektlagt samarbeid med  moskemiljøer for å  forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Hensikten er å  redusere opplevelsen av utenforskap hos personer med muslimsk bakgrunn. I år, som i fjor åpnet byråd Erlend Horn konferansen og nevnte det gode samarbeidet i kommunen.

I flere av foredragene ble hatprat og islamofobi belyst som fenomener. Samtidig så vi eksempler og bilder fra positivt samarbeid med moskemiljøer.

Abdullah Faliq  var invitert for å fortelle om hvordan de jobber med å forebygge radikalisering i moskemiljøet i østre del av London. Han fortalte om  ulike årsaker til at noen blir med i en ekstremistisk gruppe: Ideologi og politikk. Provokasjon og sinne. Beskytte seg for fiender. Spenningssøken. Tiltrukket av vold, våpen og uniformer. Søken etter en substitutt familie, dvs. tilhørighet. Søken etter venner og fellesskap. Han fremhevet at det er viktig å gi rom og bygge broer mellom miljøer og sørge for utdanning

Amina Easat-Daas Islamophobia presenterte funn fra en artikkel som omhandlet utvikling av verktøy for å håndtere islamofobi, dvs. fordommer, hat eller irrasjonell frykt for islam og muslimer.

Anne Birgitta Nilsens innlegg handlet om «Hatprat», en form for prat som kan forsterke og skape negative følelser, holdninger og oppfatninger hos et individ eller gruppe mennesker. Hatefulle ytringer krenker menneskeverdet, sa hun. Hun viste gjennom flere lysbilder hvordan hatprat kan gjøre skade, og føre til utrygghet og frykt hos dem som rammes.   I sin ytterste konsekvens kan hatprat inspirere og motivere til hatkriminalitet og terrorisme ved hjelp av voldsoppviglende ytringer. Hatpratens konsekvenser er å svekke anseelsen til den enkelte.

Tore Bjørgo presenterte den ferske rapporten om “Høyreekstremisme i Norge: Utviklingstrekk, trusler og mottiltak», som ble lansert samme uke.  I rapporten fremkommer at troen på konspirasjonsteorier kan kobles til en følelse av frustrasjon, avmakt og mistillit til samfunnsautoriteter. Folk som tror på konspirasjonsteorier har en større tilbøyelighet til å anse vold som et legitimt virkemiddel.

Kfk har bevilget tilsammen kr. 850 000 til Bergen kommune. Midlene har gått til sommerleir for enslige mindreårige flyktninger, kompetanseheving for Juniorledere/ungdomsmentorer, forebygging av radikalisering i moskemiljøer gjennom dialogsamlinger, samt utarbeidelse av veileder.

Lenker:

Høyreekstremisme i Norge: Utviklingstrekk, konspirasjonsteorier og forebyggingsstrategier med bidrag fra Tore Bjørgo (red.), Cora Alexa Døving, Terje Emberland, Ingvild Magnæs Gjelsvik, Birgitte P. Haanshus

RVTS – vest

«Hatprat» av Anne Birgitta Nilsen