Hvert år er det millioner av mennesker som påvirkes av fengselsstraffen – selv om de ikke sitter i fengsel. Denne gruppen favner barn, kjærester, partnere, ektefeller, foreldre, søsken, ste-foreldre, ste-søsken – pårørende og familie kommer i mange former.

Hvordan er det å være pårørende til en som soner, og hvorfor har det ikke vært forsket mer på hva slags konsekvenser straffen har for familiene?

Peter Scharff Smith, professor i rettsosiologi ved UiO, som har jobbet i mange år med fengselsforskning, har sammen med Rachel Condry fra Oxford redigert en antologi for både å forsøke samle kunnskapen om forskningen på feltet, og for å avdekke mangler ved tidligere fengselsstudier der fengselsstraffens konsekvenser for de pårørende ikke har blitt adressert.

– Målet med antologien har vært å diskutere spørsmål som straffens legitimitet, menneskerettigheter og sosial ekskludering, forteller Smith i en intervju publisert på UiO sin hjemmeside.

Antologien tar for seg virkningen av strafferettslig rettferdighet og fengsling, med et særlig fokus på berørte familier. Den samler eksempler på nylige og pågående studier fra åtte forskjellige land og undersøker de «sekundære virkningene» av fengselsstraff. Forfatterne beriker leseren med en bredere forståelse av dagens straffesystemer og viser til viktigheten av å inkludere familier i ulike straffe- og samfunnsrelaterte studier.

I denne sammenhengen anbefales radiodokumentaren Det er ikke jeg som skal straffes. Radiodokumentaren fra nrk.no handler om May-Linh (13) og Frida (8). Begge barn har en forelder i fengsel.