EFRJ samlet over 200 forskere og praktikere fra hele verden til et 2 dagers symposium. Målet var å utveksle erfaringer, utvikle nye anbefalinger og dele kunnskap. Tema i år var «From Penal Mediation to Restorative Justice – Policies and Practices in Transition» og var lagt til Bilbao i Spania. Frøydis Heyerdahl, Lars Otto Justad og undertegnede tok turen til sørligere strøk for å lære mer om hva som skjer utenfor Norges grenser.

Europarådets anbefalinger

På dag 1 fikk vi et innblikk i gjenopprettende prosesser fra Dr. Ian Marder fra Maynooth University, Irland. Han har skrevet utkastet til Europarådets nye anbefalinger om gjenopprettende prosesser og presenterte denne. Samtidig pekte han på at det er mange land som har utfordringer med å gå fra nasjonal lovgivning til implementering og fra implementering til bærekraftighet.

Han var også tydelig i viktigheten om å tenke strategisk i arbeidet med å implementere gjenopprettende prosesser, og anbefalte å bruke «Empathy Map Canvas» utviklet av Standford school og Design Thinking Process. Trenger man f.eks. å få flere saker overført fra politiet kan dette være et nyttig verktøy. Metoden innebærer å involvere relevante aktører.

“We must acknowledge that it is easier to get people to change if people feel listened to and have a say”.

I tillegg trakk han også frem Penal Reform International og rapporten Global Prison Trends 2019. Rapporten identifiserer utviklingstrender og utfordringer innen strafferettssystemet og fengselspolitikk og rettsvesen. 

Parallell sesjoner og erfaringsutveksling

Senere var det parallell sesjoner hvor en av sesjonene handlet om å sikre fornærmedes deltakelse i gjenopprettende prosesser. Eksempler ble gitt fra praksis i Belgia hvor gjenopprettende prosesser er forankret i en lov fra 2005 og innebærer at alle fornærmede får et “generelt tilbud” om de ønsker å møte gjerningspersonen. Dette kan gis av politiet, sosialtjenester eller andre som kommer i kontakt med fornærmede.

Alle fornærmede får det samme tilbudet også kan de ta kontakt med noe lignende av et konfliktråd eller støttesenter for kriminalitetsutsatte i Belgia for å høre om et mer spesifikt tilbud. Senterne snakker alltid på telefon med fornærmede og inviterer fornærmede til å komme inn til kontoret for en prat for å avklare hva deres behov er. Sesjonen inneholdt også diskusjoner om hvordan en kan sikre at fornærmedes behov blir ivaretatt i alle type saker og eksempler fra Spania, Estland og Norge ble delt.

En annen sesjon ledet bl.a. Lars Otto Justad, styremedlem i EFRJ og seniorrådgiver i Konfliktrådet i Buskerud. Her handlet det om de ulike praktiske modellene av gjenopprettende prosesser, eks. mekling, conferencing og sirkler. Her fikk deltakerne utfordringen med å tenke gjenopprettende og samtidig fokusere på hvordan det er mulig å utvide eksisterende tilbud.

En tredje sesjon handlet om hvordan det er mulig å samarbeide med de andre aktørene innen straffesakskjeden. Problemer med samarbeid kan oppstå spesielt i land hvor bevisstheten rundt gjenopprettende prosesser ikke er stor eller misforstått og en ikke har en klar kommunikasjon mellom samarbeidende etater om hvilke utfordringer en deler. Sesjonen ga deltakerne en god mulighet til å stille spørsmål, men også reflektere sammen og lære av hverandre.

Innsatte og ansatte i fengsler og gjenopprettende prosesser

Vi ble delt i grupper som skulle svare på flere spørsmål om hvordan innsatte og ansatte i fengsler kan bli mer bevisst på å bruke gjenopprettende prosesser. Samtidig fikk vi spørsmål om hvordan et fokus på fornærmede kan komme tydeligere frem i fengsler og hvordan gjenopprettende prosesser kan virke kriminalitetsforebyggende. Et annet spørsmål som kom frem var hvordan en kan jobbe gjenopprettende med barn som har foreldre i fengsel.

Alle forslag ble presentert i plenum og dette var en svært interessant og viktig sesjon hvor vi ga innspill til videre anbefalinger for å jobbe gjenopprettende i fengsler rundt om i Europa.

Teaterstykke – «La mirada del otro»

I god EFRJ ånd var også kveldsunderholdningen av det gjenopprettende slaget. Vi fikk se et teaterstykke som kan oversettes til «Utseendet til den andre» som handlet om et møte mellom datteren til en som ble drept av ETA og han som utførte drapet. Skuespillerne leverte en sterk prestasjon hvor de fikk satt ord og uttrykk på alle tanker og følelser som vanligvis går igjennom mennesker før, under og etter møtet i konfliktrådet. Samtidig viste de med verdighet og respekt at gjenopprettende prosesser kan brukes i alle typer saker så lenge det er gjennomført grundig forarbeid. Jeg ble utrolig imponert og rørt over måten de fremførte stykket på med stor verdighet og respekt for alvorligheten bak. Etterpå var det tilrettelagt for en dialog mellom skuespillerne og publikum og flere uttrykte sin takknemlighet over å ha sett teaterstykket.

Teaterstykket har også blitt vist i Colombia og inspirert til en lignende fremvisning med møter mellom FARC og nærmeste pårørende. Jeg håper og tror at vi kan få til noe lignende i Norge for å vise befolkningen konkret hva som skjer mellom mennesker som møtes ansikt til ansikt i gjenopprettende prosesser.

Gjenopprettende prosesser og myndiggjøring: Fokus på spesifikke målgrupper

Dag 2 begynte med gjenopprettende prosesser i saker som omhandler barn som fornærmede, fornærmede i seksuelle overgrepssaker, vold i nære relasjoner og terrorisme.

Brunilda Pali, styremedlem i EFRJ, snakket om gjenopprettende prosesser i saker som handler om seksuelle overgrep. Hun problematiserte faren for retraumatisering, sikkerhet til fornærmede, maktubalanse og press på fornærmede. Samtidig fortalte hun også om fordelene hvor plassering av ansvar kan ta følelsen av skyld bort fra barn og plassere ansvaret på en voksen, gi rom for at den fornærmede kan komme seg videre og få igjen tryggheten på at overgrepene aldri mer skal skje.

Brunilda trakk frem Center for Seksuelle Overgrep, Rikshospitalet, København – ved Karen Sten Madsen, som har arbeidet mye på dette området. De har som mantra:

“No crime victim should be forced to confront her perpetrator, but neither should she be denied the opportunity if she desires it.”

De har gitt ut følgende veileder “Doing RJ in cases of sexual violence: A practice guide (Vince Mercer and Karin Sten Madsen 2015).

Diletta Stendardi – strafferettsadvokat fra Italia, har jobbet med gjenopprettende prosesser og politisk vold. Hun fortalte om situasjonen i Italia på 60-80 tallet hvor det ble utført omfattende politisk vold. I kjølvannet ble det igangsatt flere rettssaker, men de involverte hadde også behov for noe mer. Det ble igangsatt en restorative prosess som varte i nesten 7 år og i den perioden ble det gjennomført nesten 100 gjenopprettende møter. Erfaring fra prosessen var at gjenopprettende prosesser «represented a place and a method for some people. Not the place, the method, for everyone.”

Både gjerningspersonene og fornærmede eller pårørende hadde stort utbytte av prosessen. Både fornærmede som kunne få svar på spørsmål som bare gjerningspersonen kunne svare på, men også synliggjøre for gjerningspersonen at de livene han eller hun hadde tatt også påvirket nær familie og mange rundt. Gjerningspersonen på sin side kunne ta ansvar for det som hadde skjedd og øke bevisstheten rundt verdien av menneskeliv og hvilke konsekvenser det hadde for familien til offeret. Begge aspekter er svært viktig med tanke på kriminalitetsforebygging for å unngå hevn eller represalier, men også for å gi de involverte en menneskelig og verdig måte å gå videre på.

Bernd Glaeser, ansatt i Neustart, en NGO i Østerrike som jobber tett med kriminalomsorgen fortalte om arbeidet de gjør med vold i nære relasjoner (VINR). Istanbul konvensjonen som Norge også har ratifisert gir viktige føringer for arbeidet med partnervold. Art 48 forbyr obligatorisk alternative strafferettslige løsninger. Det må være frivillig. Alle land som har ratifisert konvensjonen får besøk av et overvåkningsorgan, GREVIO. Dette ble også tatt opp på den nasjonale VINR konferansen 22. mai i år. I GREVIO sin rapport til Østerrike var de opptatt av at det må gjøres en grundig vurdering av om sakene er egnet for mekling.

Bernd trakk frem at et grundig forarbeid er avgjørende for om prosessen blir god. Samtidig må saken være egnet, det må gjøres en risikovurdering og en bevissthet rundt maktubalanse og hvem som er tilretteleggere. Samtidig poengterte han at det er viktig å involvere støttepersoner og at avtalen må tydelig plassere ansvar hos gjerningspersonen. Et annet viktig punkt er at samtykke fra gjerningsperson må vurderes og ikke være basert på en frykt for rettssak og fengsel.

Gjenopprettende prosesser for unge lovbrytere og innsatte i fengsler

Seniorrådgiver Frøydis Heyerdahl holdt en presentasjon på en parallellsesjon om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging sammen med flere andre. Det var ingen av deltakerne som hadde samme ordning i sine land og deltakerne var derfor svært interessert i å høre om straffereaksjonene for ungdom.

To andre innledere var Fancisca Lozana og Marisol Real som jobber med innsatte i fengsler i Spania. De fortalte om hvordan de har jobbet med innsatte og fornærmede hvor de har hatt et spesielt fokus på å få fornærmede til å innse at deres historie er viktig. Ikke bare for at den innsatte skal forstå konsekvensene av sine handlinger, men for at fornærmede skal få mulighet til å si det som betyr noe for han eller henne. De sa også noe om at det kan være smart å ha et oppfølgingsteam rundt fornærmede og tenke på gjenopprettende prosesser ikke bare for fornærmede, men også for berørte parter rundt fornærmede.

Tilgang på gjenopprettende prosesser for barn og unge mennesker

I denne workshopen fikk vi en introduksjon til hvordan det er mulig å bruke gjenopprettende prosesser i arbeid med barn. Hovedkonklusjonen var at grundig forarbeid er essensielt for en god prosess og at en bør holde seg til de grunnleggende prinsippene i gjenopprettende prosesser.

Fokus var på hva en må tenke på i møtet med barn, hvor vi var innom alt i fra bekledning og farger, til sterke lukter, stemmeleie, bruk av ord, unngå påføring av skam, ansvarsplassering hos overgriper og avtale tegn for pause underveis. I tillegg var det viktig å være bevisst på rollen som mekler eller tilrettelegger i møtet med barn og sitt eget kroppsspråk, egne tilpassede møterom og involvere barn og la de bruke tid og rom for å si ting med sine egne ord.

Et annet fokus område var hvordan en kan jobbe med barn med funksjonsnedsettelse. Vi kom da frem til at en bruker et språk som er omsorgsfullt og inkluderende, altså ikke bruke diagnoser og medisinske termer. Å involvere familier og lokalsamfunnet rundt vil også være verdifullt for å identifisere behov under møtet og forplikte de som er tilstede. Det kan også være aktuelt å trekke inn andre støttepersoner for å følge opp barnet.

Med blikket fremover

Norge har på mange områder kommet langt når det gjelder gjenopprettende prosesser. Samtidig er det områder som vi kan forbedre og utvikle. Det er viktig at vi er faglig oppdatert på forskning og praksisutvikling i andre land, mens vi også er bevisst på å oppdatere oss på hva som skjer utenfor Norge og deler av våre erfaringer.

I en uformell dialog med Dr. Ian Marder, fortalte jeg om tankegangen bak ungdomsstraff og ungdomsoppfølging om å bygge en sosial mur rundt ungdommen i stedet for fengselsmurer. Det syntes han var så bra at han skrev det ned med en gang selv om vi var ute å gikk.

Etter to intensive dager dro vi hjem med mange inntrykk i bagasjen og idéer til hva vi kan gjøre i de neste årene. Eksempler kan være en tettere oppfølging av fornærmet, en tydeligere gjennomgående gjenopprettende prosess i ungdomsstraff og ungdomsoppfølging og muligheten for å involvere domstolen i større grad.

Dette var en lengre oppsummering av to intensive, men utrolig inspirerende dager sammen med andre fra flere land i Europa! Neste års konferanse er 25-27 juni 2020 på Sassari, Sardinia i Italia, håper vi ses der!

Her er lenke til alle presentasjonene som er lagt ut på EFRJ sine hjemmesider.