De tre landene er alle opptatt av å sette inn tiltak overfor segregering i byer, men de definerer problemet på forskjellige måter og har forskjellige oppfatninger om årsakene. En måte å oppsummere forskjellene på er at de svenske og norske strategiene er mer opptatt av strukturer og begrensninger enn den danske strategien. Den er i stor grad basert på sanksjoner rettet mot individer, mens de to andre landene er mer opptatt av å styrke individene i møte med strukturelle hindringer (inkludert diskriminering og ulikhet). Denne forskjellen sammenfaller med forskjell i bruk av forskning i politikkutvikling. Mens det i Norge og Sverige er hyppig bruk av ekspertkunnskap for å forstå segregeringsproblemet og utvikle tiltak, er det få slike referanser til forskning i Danmark. Samtidig har Danmark, med flere sosialboliger og lavere andel som eier egen bolig, noen politiske virkemidler som ikke er tilgjengelig i Norge og Sverige.

Rapporten sammenligner Norges, Sveriges og Danmarks strategier og politiske tiltak for å redusere og bøte på uheldige utslag av segregering, og tar for seg den offisielle problembeskrivelsen i hvert land slik de framkommer i strategiene.

Last ned rapporten «Scandinavia’s segretated cities – policies, strategies and ideals» (pdf)