Formålet med rapporten, som er skrevet av Anja Bredal og Eli Ramsvik Melby, er å styrke barnevernets kunnskap og tilbud til tenåringsjenter utsatt for vold og/eller streng kontroll i familier med innvandrerbakgrunn. Statsråd Linda Hofstad Helleland åpnet lanseringen, og sa at vi alle må senke den mentale terskelen for å hjelpe de utsatte barna. Anja Bredal påpekte at de har formidlet hvor alvorlig det vanskelige er. Hun ba om at rapporten leses rolig, og at den er ment å skape refleksjon framfor at alle svarene gis.

Studien, som er basert på intervjuer med 72 personer  viser at volden kan utøves av begge foreldrene, og at en eldre bror i noen tilfeller kan være kontrollerende og voldelig. Slektninger i utlandet eller i Norge kan også utøve volden.

Følgende er intervjuet:

•12 unge kvinner med barnevernserfaring

•10 kommunale barnevernstjenester

•10 fosterhjemstjenester og 10 inntaksenheter (Bufetat)

•9 plasseringstiltak (fosterhjem og institusjon)

Et viktig poeng er at dersom jenta trekker tilbake en anmeldelse eller bagatelliserer at hun har vært utsatt for vold og trusler, henlegger barnevernet saken i noen tilfeller.  Bredal uttalte at det kan være viktig å planlegge hvordan barnevernet skal jobbe med familien, og ikke starte med et felles møte mellom jenta og familien. Det er også viktig å prøve med hjelpetiltak før plassering.  Dersom saken må henlegges, er en mulighet å henlegge med bekymring, slik at den kan vurderes  igjen etter seks måneder.

Rapporten avsluttes med en del anbefalinger, blant annet:

  • Barnevernets sikkerhetsarbeid bør gjennomgås med sikte på å avklare regelverket, øke kompetansen og få et mer enhetlig system. Arbeidsdeling og samarbeid med politiet er en sentral del av dette.
  • Det bør utredes hvordan sterkt begrensende kontroll av ungdommer skal vurderes i lys av barnevernlovens begreper om omsorgssvikt, «forhold som kan skade deres helse og utvikling», «trygge oppvekstvilkår», «barnets beste» mm, jf. barneloven og barnekonvensjonen.
  • Flere jenter kommer inn i barnevernet sent i puberteten, eventuelt kort tid før de fyller 18 år. Et vesentlig poeng er at kontrollen ofte vil øke utover i tenårene og ikke opphøre når jenta fyller 18 år, noe som skiller seg fra andre saker som barnevernet er mer vant til. Jentas ønske om omsorgs­overtakelse bør tillegges stor vekt, framfor å velge plassering med foreld­renes samtykke. Omsorgsovertakelse vil i større grad skape ro og skjerme jenta for press. At jenta nærmer seg 18 år, bør ikke tale imot omsorgs­overtakelse. Der jenta ikke plasseres bør det vurderes om jentas alder kan åpne for å tilby henne hjelpetiltak (for eksempel samtaler) uten foreld­renes samtykke.
  • Tiltak som sikter mot å øke innvandrerbefolkningens kunnskap om og tillit til barnevernet, bør i større grad ha barn og unge som målgruppe.  Hentet fra omtale på OsloMet.

 

Referanser og lenker:

Her kan du lese fem tips til barnevernet i møte med minoritetsjenter.

Les omtale av rapporten på Forskning.no

Bredal, Anja; Vislie, Camilla (2017). Familierettede tjenester i et flerkulturelt samfunn. Erfaringer fra familievernet og andre hjelpeinstanser. ISBN: 978-82-7894-619-0. 102 s. NOVA.

Lidén, Hilde;Bredal, Anja (2017). Fra særtiltak til ordinær innsats : Følgeevaluering av handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Institutt for samfunnsforskning.