Det klart vanskeligste og største temaet er vurderingen av barnets beste. For å kunne komme fram til hva som er til barnets beste i en konkret sak bør det gjøres grundige, barnefaglige utredninger av barnets situasjon og behov, og de bør foretas av kompetente fagpersoner. De rettslige vurderingene og tolkninger av vilkår for tiltak og inngrep etter barnevernloven bør baseres på et oppdatert barnefaglig kunnskapsgrunnlag.

Det gjøres ikke alltid i praksis. Denne utredningen kan derfor kan bidra til å styrke det generelle kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om samvær.

Utredningen behandler kontakt og samvær etter vedtak om omsorgsovertakelse etter lov om barneverntjenester av 1992 (bvl.) §. 4-12. Innholdet består av en barnefaglig/utviklingspsykologisk og en juridisk hoveddel (kapittel 2 og 3).

Last ned rapporten «Samvær etter omsorgsovertakelse. En barnefaglig og juridisk utregning» (pdf)