I denne artikkelen har forskere ved Universitetet i Bergen undersøkt hva slags bekymringsmeldinger tannhelsepersonell sender til barnevernstjenesten, og hvordan disse responderer på meldingene. Tannhelsepersonell kan sies å være i en særlig god posisjon til å avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn, og de melder stadig sin bekymring til barneverntjenesten. Forskerne peker imidlertid på et forbedringspotensial når det kommer til samarbeid, da dette vil være fordelaktig både for barna det gjelder og for tjenestene.

Alt helsepersonell i Norge har opplysningsplikt til barneverntjenesten. Tannhelsepersonell har en viktig rolle i å avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. De står i en særskilt posisjon til å gjøre dette både fordi nesten alle barn i Norge går til tannlegen regelmessig, og fordi tannleger kan se etter tegn og symptomer mens barna sitter i tannlegestolen. Opptil 60% av tannleger har erfart å sende en bekymringsmelding til barneverntjenesten.

Forskerne brukte data fra en undersøkelse der 1200 tannleger og tannhygienikere har blitt spurt blant annet om de har sendt bekymringsmelding til barneverntjenesten, hva meldingen inneholdt, og om de har fått en tilbakemelding fra barneverntjenesten. De fleste hadde meldt fra om at et barn ikke hadde møtt til avtalt time, etterfulgt av bekymring om grov karies hos barnet og om bekymring for manglende tannstell/mistanke om omsorgssvikt. Mistanke om fysisk vold, seksuelle overgrep og psykisk vold var årsaken til en bekymringsmelding i langt mindre grad (4,9, 4,7 og 4,4 % av meldingene), men disse meldingene førte oftest til en undersøkelse og tiltak fra barneverntjenesten. I en del av tilfellene ble det oppgitt at det var flere årsaker til bekymring, ikke kun én.

Tannhelsetjenesten manglet informasjon om hva som hadde blitt gjort med en tredjedel av bekymringsmeldingene. Dette tyder på at barneverntjenesten må bli bedre på å gi tilbakemelding til melder, noe som er lovpålagt. Forskerne trekker også frem at det oftest var bekymringsmeldinger om manglende oppmøte eller dårlig tannstell som ble henlagt, og at dette tyder på at tannhelsepersonell må bli flinkere til å beskrive de alvorlige konsekvensene av dårlig tannstell hos barn. Videre peker forskerne på at bedre informasjonsflyt og samarbeid mellom barneverntjenesten og tannhelsetjenesten vil øke begges kunnskap om hvilke behov sårbare barn har. Dette er også viktig for å kunne avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt på et tidlig tidspunkt, og på den måten forebygge at barn blir værende i en sårbar situasjon.

Last ned artikkelen her.

Universitet i Bergen har publisert flere artikler og rapporter om tannhelsetjenesten og barnevern. Les mer her.