Denne studien er forankret i Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017 Et liv uten vold (tiltak 30), og ser på hvordan myndighetenes forventninger og politiet praktisering av straffelovens bestemmelse om mishandling i nære relasjoner (§219, i dag strl. §282/283). Studien viser at mye av politiarbeidet med etterforskning av denne typen saker er stadig mer kompetent. Samtidig påpekes utfordringer blant annet tilknyttet dokumentasjon av den mindre synlige volden, slik som psykisk mishandling, og manglende ressurser på mange tjenestesteder.

Prosjektet hadde følgende hovedproblemstilling: I hvilken grad er det et samsvar mellom myndighetenes forventninger til straffelovens § 219 og politiets praktisering av denne bestemmelsen? Det var også en rekke underproblemstillinger, som blant annet fokuserte på hvordan politiet evner å fange opp psykisk vold/mishandling og helheten og kompleksiteten i mishandlingsforhold, hvordan politiet forstår og praktiserer kravet fra Høyesterett om at det skal foreligge et «voldsregime» for å kunne anvende strl. §219, om det kan sies å være et over- eller underforbruk av bestemmelsen og hva som kan gjøres for å redusere henleggelsene og saksbehandlingstiden. Det ble gjort fokusgruppeintervjuer, søk i politiet analysesystem i tillegg til at det ble brukt juridisk metode.

I rapporten fremkommer det en rekke eksempler på at mishandlingsbestemmelsen er utfordrende for politiet og rettsaktørene å håndheve, og at grunnen til det først og fremst ligger i selve loven, som ikke spesifikt nevner en lang rekke handlinger som er relevante for bestemmelsen.

Det blir også dokumentert at antall anmeldte §219-saker nærmest har eksplodert i løpet av de siste 10 årene. Flere av intervjuobjektene tar i forbindelse med dette opp en vanskelig ressurssituasjon, der antall etterforskere flere steder står i sterkt misforhold til antall saker som skal etterforskes.

Last ned studien her.