Studien viser at det finnes potensial i disse straffereaksjonene til å gi hjelp som hjelper, og/eller forebygge ny kriminalitet, selv om statistikken viser at brudd på vilkår er utbredt og at tilbakefall skjer relativt ofte. En betydelig utfordring er at tiden mellom lovbrudd og start på ungdomsoppfølgingen ofte er lang. Da kan ungdommenes problemer forsterkes og nye lovbrudd bli begått.

Denne typen straffereaksjoner krever stor grad av motivasjon og selvdisiplin, noe som kan være krevende for ungdommer som sliter med ande problemer i hverdagen. Behov for hjelp til helsemessige aspekter er oftere regelen enn unntaket.

En rekke svakheter ved lovgrunnlaget bør dessuten justeres for at disse straffesanksjonene skal kunne fungere mer hensiktsmessig. Forslag til endringer presenteres i rapporten.

Dette er sluttrapporten i en studie av ungdomsoppfølging og ungdomsstraff som Nordlandsforskning har utført på oppdrag for Justis- og beredskapsdepartementet.

Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff trådte i kraft 1. juli 2014, og er strafferettslige reaksjoner for ungdommer som er mellom 15 og 18 år på det tidspunktet de begår lovbrudd. Konfliktrådet har ansvar for straffegjennomføringen som varierer i lengde alt etter type lovbrudd og type straffereaksjon.

Rapporten løfter fram erfaringer fra 20 ungdommer som har begått lovbrudd, fra profesjonelle aktører som har vært involvert i sakene og fra personer som  har vært berørt av lovbruddene. En rekke spørsmål og dilemmaer diskuteres.

Last ned rapporten «Mellom hjelp og straff – fungerer nye straffereaksjoner for ungdommer etter intensjonen?» (pdf)

Les også om studien på Konfliktrådets egen hjemmeside