Rapporten  er skrevet av Tore Bjørgo og Tina Wilchen Christensen ved Senter for ekstremistforskning ved UiO  på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Siktemålet er å få  kunnskap om fremmedkrigeres tilbakekomst og hvilke tiltak som er aktuelle for å følge opp, ivareta og håndtere de som returnerer til Norge.

I rapporten beskrives  fremmedkrigere om de som  frivillig har reist  til områder kontrollert av IS og andre terrororganisasjoner og kommet tilbake til Norge. De har  brutt norsk lov og vil vanligvis bli dømt til langvarige fengselsstraffer,  mellom 4 og 9 år.

En interessant diskusjon i rapporten er  hvem som følger opp fremmedkrigerne etter hjemkomst og etter eventuell straffegjennomføring.  Danmark og Norge har f.eks ulik praksis i oppfølging av de hjemvendte. I Norge kan taushetsplikten være en hindring for å utveksle informasjon til f.eks kommunene og SLT. I Norge er det PST og radikaliseringskontakter  som har kjennskap til hvem de er og hvor de oppholder seg. I Danmark har de en egen «SSP-lov» som hjemler utveksling av informasjon om enkeltpersoner  for forebyggende formål. Den norske modellen er mindre robust enn den danske, fordi den i større grad er basert på ildsjelers engasjement, hevder forskerne.  Samtidig  anbefaler de å videreutvikle den norske modellen, framfor å innføre enda en ny struktur.

Anbefalinger :

  • Starte rehabilitering /reintegrering  tilbake til samfunnet tidligst mulig og allerede under varetekt og soning.
  • Styrke kompetansen til de som jobber i kriminalomsorgen.
  • Risikovurdere voldstilbøyelighet overfor andre; både tjenesteytere,  innsatte og offentligheten.
  • Kartlegge mental helse (selvmordsrisiko, mental ustabilitet, psykisk/fysisk sykdom) for å avdekke behov for tilsyn og behandling fra psykolog/psykiater/lege eller andre spesialister.
  • Tilrettelegge for behandling, utdanning eller jobb for å etablere nye prososiale nettverk og bånd til samfunnets institusjoner.
  • Kvinner og menn bør behandles på samme vilkår og med selvstendig strafferettslig ansvar.

Barna utgjør en sårbar gruppe  og en potensiell risiko pga traumer og vold de kan ha opplevd. I rapporten beskrives ikke hvilke tiltak som anbefales direkte overfor barna, utenom at de som tar imot barna må sette seg inn i aktuell litteratur.  Kfk vil tilføye at RVTS  kan kontaktes. I tillegg er det gjennom radikaliseringsmidlene  tildelt i 2017 og 2018 gitt tilskudd til prosjekter som har dette som tema, og aktuelle kommuner kan kontaktes.

Referanser, lenker og nyere litteratur:

Rapporten kan lastes ned her. Den er utgitt av Senter for ekstremismeforskning: Høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold, Universitet i Oslo, 2017

Her kan du se hvem som fikk tilskuddsmidler for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme  i 2018.  Mål og kriterier for tilskuddsordningen kan du lese her.

Regjeringen har en egen nettportal Radikalisering.no

Følg med på kunnskapsportalen Utveier til RVTS

Les mer om rapporten på Forskning.no

Andersson, A, Høgestøl, S. A. E, & Christine, A. L. (2017). Innledning. I Andersson, A, Høgestøl, S. A. E, & Christine, A. L. (Red.), Fremmedkrigere – Forebygging, straffeforfølgning og rehabilitering i Skandinavia. Oslo, Gyldendal.

Bjørgo, T. (2015). Forebygging av kriminalitet. Oslo: Universitetsforlaget. (Utvidet engelsk utgave på Palgrave Macmillan, 2016).

Center for Terroranalyse – Politiets efterretningstjeneste (2017). Vurdering av terrortruslen mod Danmark.

Christensen, T. W. & Mørck, L.L. (2017). Bevægelser i og på tvers av ekstreme grupper og bande- og rockermiljøet – En kritisk undersøgelse og diskussjon av «Cross-over». DPU, Aarhus Universitet.

Hegghammer, T. (2017). Jihadi Culture: The Art and Social Practices of Militant Islamists. Cambridge: Cambridge University Press

Hemmingsen, A-S. (2017). Ekstrem islamisme: Ideologi.  Her kan du følge med på hva danskenes skriver på sin hjemmeside «Nationalt Center for Forebyggelse af Ekstremisme»