Tusenvis av barn i Norge opplever å bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Alt for mange av dem får ikke den hjelpen de trenger. Det kan ha ødeleggende konsekvenser. Barneombudet har snakket med og samlet kunnskap fra barn og unge som har blitt utsatt for vold og overgrep. Hvordan tenker de at hjelpen burde være? I denne rapporten er deres egne råd gjort tilgjengelig for alle som jobber på feltet. Barneombudet deler egne bekymringer og kommer med anbefalinger.

Vold og overgrep mot barn er et av våre største samfunnsproblem. I rapporten kan man lese om barn som ikke har klart å si ifra, og som ikke har blitt trodd når de til slutt tok motet til seg og fortalte en voksen om det de ble utsatt for. Forholdet til den voksne voldsutøveren er også komplisert, og vanskelig å håndtere også etter at volden har blitt avdekket.

I tillegg til at mange barn lever altfor lenge med vold og overgrep er det dessverre mange som opplever et fragmentert og utilstrekkelig hjelpeapparat. Noen av barna de snakket med hadde gode opplevelser med enkelttjenester, men et viktig poeng er at det ikke er én enhet som har hovedansvaret for å koordinere oppfølgingen av et barn som har blitt utsatt for vold og overgrep. Barnehusene var tiltenkt en slik rolle, men det fungerer ikke optimalt i dag. Særlig helsetjenestene trekkes frem som mangelfulle og fraværende.

Hva skal til for å forebygge?

For å bedre situasjonen til barn som blir utsatt for vold og overgrep kommer de unge ekspertene med flere råd. For å hindre at barn og unge utsettes må de lære mer om hva som er greit, og at det ikke er normalt å leve med vold og overgrep. Det må være informasjon i skolen, men ikke som noe ekstraordinært. Det bør være en del av vanlig undervisning og læreplaner. Videre trenger de trygge voksne de kan si fra til, som ikke overser signaler, er rolige og tar barna på alvor.

På bakgrunn av det barna har fortalt, har Barneombudet en rekke bekymringer:

  • barn mangler kunnskap om hva som ikke er greit å gjøre mot dem
  • barn mangler tilgjengelige voksne de kan si ifra til
  • det er manglende handlingskompetanse hos voksne som jobber med barn
  • oppfølgingstilbudet ikke tar utgangspunkt i barnets individuelle behov
  • ingen sektor eller tjeneste har et særlig ansvar for barn utsatt for vold og overgrep
  • hjelpen foregår ikke på barnas arena

De kommer med en rekke anbefalinger direkte knyttet til sine bekymringer. Skolen trekkes frem som en viktig arena for forebygging. Kommunene må også bli bedre på å utarbeide gode handlingsplaner mot vold og overgrep. I et forebyggingsperspektiv er spesielt anbefalingene om mer kunnskap til barn og hjelpere viktige, men også bedre oppfølging er relevant for å hindre at barna får langvarige plager på bakgrunn av det de har blitt utsatt for.

Barnas stemme er viktig, og dessverre er dette kjente problemstillinger. Denne rapporten bør leses nøye av alle som arbeider med barn og unge, enten direkte eller med utforming av politikk og tjenester.

Les mer på Barneombudets nettsider.

Last ned rapporten «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes» Erfaringer fra barn og unge utsatt for vold og overgrep – 2018 (pdf)