Hva vet vi egentlig om tiltak som skal forebygge vold i nære relasjoner? En kartlegging av universelle og selektive tiltak rettet mot å forebygge vold og overgrep i Norge viser at få av tiltakene er evaluert. Forskerne fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress konkluderer med at det må satses på tidlig innsats og omfattende tiltak, og at tiltakene må evalueres og forskes på. De har også identifisert noen sentrale prinsipper for forebygging tilknyttet positiv effekt eller lovende resultater. De bør blant annet være omfattende, vare over lengre tid og settes inn på et tidlig tidspunkt.

Kartleggingen er gjort på oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet. Den viser at det er mange aktører involvert i å forebygge vold i nære relasjoner i Norge, både myndigheter, private og frivillige organisasjoner, institusjoner og enkeltmennesker. Tiltak iverksettes med varierende forskningsgrunnlag, mot ulike målgrupper, på kort og på lang basis. Selv om enkelte tiltak er evaluert, slik som Tidlig Inn, Bedre Tverrfaglig Innsats, politiråd og SLT-modellen, er det mange tiltak der det ikke finnes forsknings- eller erfaringsbasert dokumentasjon om mulig effekt og virkning. Et tiltak kan ha stor betydning for den enkelte uten at tiltaket er målt til å ha effekt, men det er likevel viktig å sikre en mer systematisk innhenting av kunnskap om hvilke og hva slags forebyggende tiltak som har en virkning.

Forskerne peker på behovet for økt innsats på universelle tiltak som retter seg mot alle, uansett risikonivå, og mer selektive tiltak, som retter seg mot avgrensede grupper med høyere risiko for å bli utsatt eller utsette noen for vold i nære relasjoner. Slike tiltak kan for eksempel være familie- og nettverksstøttende tiltak, skolebaserte undervisningsprogram og obligatoriske hjemmebesøk.

I tillegg til at innsatsen med å forebygge vold i nære relasjoner må bli mer kunnskapsbasert, er det viktig å sikre at den blir mer samordnet. Forebygging av vold i nære relasjoner må også ses i et større samfunnsmessig perspektiv, da dette feltet er avhengig av den generelle politikken på områder som velferd, familie og likestilling.

Sentrale prinsipper

Forskerne har identifisert noen viktige prinsipper som er knyttet til positiv effekt eller lovende resultater. Tiltakene bør:

  • Være omfattende, helhetlige og vare over tid
  • Settes inn på et tidlig tidspunkt
  • Målrettes, og bruke flere tilnærminger for å nå målgruppen
  • Være sosiokulturelt relevante
  • Være forskningsbaserte, og de bør evalueres

Videre vil det være hensiktsmessig om tiltakene er likeverdige i hele Norge, bygger på samarbeid mellom aktører og at de gjennomføres med god kollega- og lederstøtte. Det er også viktig at fagpersoner får øve seg på å snakke om vold i nære relasjoner, noe som blant annet Bufdir har søkt å løse gjennom «SNAKKE», en nettbasert samtalehjelp for deg som er bekymret for et barn. Til sist trekkes de kommunale handlingsplanene mot vold i nære relasjoner frem. Planene kan være nyttige, men de må være konkrete, ha tydelige beskrivelser av tiltakene og definere ansvarsforhold, implementering og evaluering. NKVTS gjennomfører for tiden et prosjekt om de kommunale handlingsplanene.

Mer informasjon finnes på NKVTS sine nettsider.

Last ned rapporten her