Det foreliggende kunnskapsgrunnlaget gir grunn til optimisme når det gjelder muligheten for å forebygge psykiske lidelser, særlig angst og depresjon, gjennom målrettede tiltak og spesielt de tiltak som er gjennomført i skolesammenheng.  Effektene på langt sikt var mer usikre.

Det trengs derfor videre kunnskapsutvikling om hvordan dette best skal gjøres og tilpasses norske forhold og hvordan unike forebyggende tiltak og helsefremmende arbeid virker sammen for å bedre psykisk helse hos barn og unge i Norge.

Den foreliggende rapporten er svar på en bestilling fra Helse og Omsorgsdepartementet om å oppdatere rapporten ≪Bedre føre var…≫ fra 2011. Her kom behovet for kunnskapsutvikling og bedre dokumentasjon av effekt av tiltak tydelig fram.

En av konklusjonene i 2011-rapporten var at det trengs mer systematisk evaluering av effekter av helsefremmende og forebyggende tiltak. Under arbeidet med denne rapporten er det søkt systematisk etter oppsummeringer av studier på effekter av forebyggende tiltak. Noen av de viktigste arenaene og aktørene i det forebyggende arbeidet er også beskrevet.

Rapporten henvender seg primært til de som har berøring med forebygging og helsefremming innen helseforvaltningen, myndigheter på de andre sektorene der helseforhold og determinanter kan påvirkes, fylkeskommuner og fylkesmann og kommunene.

Last ned rapporten «Barn og unges psykiske helse: Forebyggende og helsefremmende folkehelsetiltak. En kunnskapsoversikt» (pdf)