Anders Langfeldt-Rugelbak, Betol Hansen og Lene Cherize Sirevåg er tilsatt i Bydel Grorud i Oslo kommune og anbefaler tiltaket «FLEXid».  Kursopplegget retter seg mot ungdom med flerkulturell oppvekst og har som mål å bevisstgjøre barn og unge på egne ressurser. FLEXid betyr en fleksibel identitet. Oppsøkende team i Bydel Grorud har ukentlige kurskvelder med ungdom.

Kultur og mangfold i Bydel Grorud

Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging – KfK – besøkte Ammerud aktivitetshus i Bydel Grorud i mars 2017. Her bor og jobber mange med flerkulturelle oppveksterfaringer.
Seks av ti ungdommer i bydel Grorud har foreldre som er født i utlandet. Hver tredje ungdom har foreldre som er født i Asia, fremgår i rapporten «Ung i Bydel Grorud. En analyse av Grorud-ungdoms levekår i 2015», skrevet av Dæhlen og Andersen i 2015.

Anders Langfeldt-Rugelbak, vokste opp i Groruddalen og hadde venner fra en rekke nasjoner. En av hans viktigste oppgaver i bydelen er å samordne ressurser for å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge, dvs. ‘Sammen lager vi et trygt Oslo (SaLTo)’. I den sammenhengen er FLEXid et av flere gode tilbud, sier han.

Under vårt besøk på Ammerud forteller Betol Hansen at hun er sertifisert kursholder for FLEXid, og utdanner seg nå som barnevernspedagog. Hun flyttet til Norge som 4-åring og har syrisk bakgrunn. Som ungdom ville hun hatt stor nytte av et slikt kurs, forteller hun. Det kunne spart henne for mange bekymringer.

Bydel Grorud har stilt lokaler til rådighet for opplæring i FLEXid i 2016. Langfelt-Rugelbak og Hansen er åpne for at de i framtida, i samråd med opphavspersonene for FLEXid, kan sertifisere og tilby opplæring av nye kursholdere. De kan også tenke seg at de får anledning til å videreutvikle konseptet og tilpasse det  til nye målgrupper. Oppsøkende team i bydel Grorud mener at tematikk fra FLEXid kan tilbys foreldre, skole, barnevern og helsestasjon.

KfK støtter disse ideene. Både SLT koordinatorer, og andre som jobber med kulturell kompleksitet vil kunne ha nytte av kurset. Det samme gjelder unge som gjennomfører ungdomsstraff og som har en flerkulturell oppvekst.

Bakgrunn og hensikt med FLEXid

FLEXid-kursene har et ressursperspektiv og er utviklet av fagfolk tilknyttet Larvik læringssenter og Sørlandet sykehus. Heidi Reif, Kjell Østby og Hildegun Selle startet med FLEXid i 2001. Hensikten med kursene er å oppmuntre ungdom til å se etter og oppdage egne muligheter snarere enn begrensninger. Kurset legger opp til at ungdom kan reflektere over egen identitet, og at identitet er noe som utvikles gjennom hele livet i samspill med familie, skole, arbeidsliv og det sosiale nettverket. Ungdom som deltar i FLEXid får anledning til å vurdere og diskutere sammenhengen mellom egen identitet og hvordan den er påvirket av deres flerkulturelle erfaringer. Gjennom kursene skal deltakerne gradvis bli mer bevisst på egne muligheter for valg. De blir forhåpentligvis mer bevisste på sin flerkulturelle kompetanse, hvilke ressurser de besitter og hvordan de kan benytte disse i dagliglivet og i jobbsammenheng. Derigjennom kan de oppleve høyere grad av mestring og stolthet.

Innhold og temaer i FLEXid

På kurskveldene diskuteres temaer som:

Identitet og tilhørighet, flerkulturelle ressurser, flytteprosessen, å være brobygger, fordommer og  rasisme, språk og følelser, jenter og gutter, roller og forventninger, utfordringer, dilemmaer og valg i et flerkulturelt samfunn.

En kurskveld varer fra 2-3 timer, og virkemidler som øvelser, rollespill, filmvisning, diskusjoner og aktiviteter benyttes. Gjennom ulike øvelser reflekterer og bevisstgjøres ungdommene på egen identitet, tilhørighet og ressurser de får gjennom en slik oppvekst. De tenker gjennom hvordan egen eller familiens migrasjon påvirker liv og framtid. Deltakerne skal kartlegge eget nettverk og ressurser og tenke gjennom hva som gir trivsel.
Etter fullført kursrekke får ungdommen utdelt kursbevis. Ungdommer som har gjennomført kursrekken har blitt tilbudt et lederutviklingskurs, og har hatt” praksis” på kurssamlingene med ansvar for aktiviteter, gruppearbeid og rollespill til kurstemaene. Ungdomslederne får kursbevis og attest etter fullført kurs.

Forankring i litteratur og evalueringer

For å engasjere deltakerne til å reflektere over temaene og for at de skal utvide sine perspektiver, benyttes blant annet samtalemetodikk og holdninger i motiverende samtale (Miller og Rollnick, 2016).

På hjemmesiden er det henvist til flere rapporter. En av disse er skrevet av Eide og Mekonen (2007). De påpeker at det er viktig at «oppvekstmiljøet oppfatter og anerkjenner minoritetsbarnas spesielle situasjon». De skriver at dette «påvirker både selvoppfattelse og utvikling. Dette får innvirkning på deres identitetsutvikling og psykiske helse, og integrasjon og tilhørighet i det samfunnet de er en del av» s. 37. De henviser også til begrepet «tredje-kultursbarn (Pollock og van Reken 1999) om en oppvekst i et annet land enn det foreldre vokset opp i.

”Sense of coherence” (Antonovsky, 2012) – eller opplevelse av sammenheng er sentralt i psykisk helse, og underbygges i FLEXid. Å skape mening i eget liv og forstå sine erfaringer i en sammenheng går som en rød tråd gjennom hele kurset.

FLEXid i endring

Opphavspersonene til FLEXID er Heidi Reif, Kjell Østby og Hildegun Sarita Selle. De har utviklet kurspermene og opplæringen. For å bli sertifisert som kursholder, må en ha fullført tre kurssamlinger og parallelt gjennomført en praksisgruppe med ungdommer, som loggføres. De som er sertifisert som kursholdere kan holde  kurs for ungdom.

Videreutvikling av konseptet og tilpassing til nye målgrupper er en del av det revideringsarbeidet vi nå holder på med. Vi har erfaringsinnhenting og innspill fra kursholdere, uttrykker Østby. Et av målene de nærmeste årene vil være å utdanne flere instruktører «sertifisører» for å kunne etterkomme etterspørselen. Tematikk fra kurset brukes nå flere steder og i kommuner, og  overfor foreldre som temasamlinger. Forfatterne av FLEXid er opptatt av å videreutvikle konseptet for å heve kompetansen til de om jobber med barn, unge og familier med migrasjonsbakgrunn.

FLEXid er et rettighetsbeskyttet og privat foretak, og kurspermene følger kursholderne. De er ikke offentlige av hensyn til sikkerhet og kvalitetssikring, ifølge Kjell Østby.

Avslutningsvis vil KfK påpeke –  på generelt basis- at ungdomstiltak av et slikt omfang som FLEXid bør være godt forankret i et teoretisk fundament. Selv om FLEXid på sine hjemmesider har lenker til artikler og masteroppgaver, synes det som om innholdet i kurspermen i liten grad er vurdert og evaluert, noe som kan skyldes at kurspermene ikke er tilgjengelige.

Våre søk på Nasjonalbiblioteket viser at det skriftlige materialet ikke er offentlig  tilgjengelig.  KfK er orientert om at de ansvarlige for FLEXid er i gang med å revidere og oppdatere kursmanualen og en tydeligere presisering av teorigrunnlaget i FLEXid. KfK er også kjent med at FLEXid benyttes i lokale prosjekter i kommunene for å forebygge  radikalisering og voldelig ekstremisme. 

 

Referanser og lenker:

Alle lenker er lastet ned 28.4.17.

Andersen & Dæhli (2015): «Ung i Bydel Grorud. En analyse av Grorud-ungdoms levekår i 2015». NOVA Rapport 10/16.
Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium. Den salutogene modellen. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Eide, K., & Mekonen, L. (2007). FLEXID – om anerkjennelse og mulighet. Et prosjekt om «mine muligheter med flere kulturer». Magasinet Voksne for barn, 4, 34-46.
Pollock, D.C. & van Reken,R.E. (1999). Third Culture Kids. Intercultural Press og Nicolas Brealey Publishing. (Oversatt til norsk i 2009), Lunde Forlag. http://www.lundeforlag.no/bok.cfm?id=1651
Schandy, K (2013). Jeg er en påfugl. En studie om krysskulturell ungdom og et tiltak. Masteroppgave ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Reif, Svolsbru og Østby (2008). Fleksibel identitet – trygghet, ressurser og muligheter, i Aamodt og Hauge (red.) (2008): Familielæring og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. Oslo. Universitetsforlaget