Ordene ble sagt av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i åpningstalen av den sjette nasjonale integreringskonferansen tirsdag 24. september 2019. Statsråden understreket at innvandrere og flyktninger som kommer til Norge har utdanning, erfaring og kompetanse som vi i Norge har behov for. Og at de som ønsker seg hit til Norge er en ressurs som vi i Norge må legge til rette for.

Videre poengterte statsråden at barnehage og skole er nyttige arenaer for integrering for foreldrene og at mangfold i bedrifter og selskaper er positivt. Og det krever at vi må sørge for at de får opplæring i språk og har systemer som kan legge til rette for både de som har lang, men også kort utdanning.

Han fortalte at det nå er laget et forslag til en ny integrerings lov som er på høring. Lenke finner du her. Statsråden trakk også frem et nytt forslag for å øke andelen arbeidstakere med annen etnisk bakgrunn i staten. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker nå å teste ut anonymiserte jobbsøknader. Formålet er at jobbsøkere ikke skal bli ekskludert fra jobbintervju på grunn av et fremmed navn.

Statsråden trakk også frem viktigheten av å samarbeide tett med bedrifter og næringsliv. Han nevnte Unibuss som et godt eksempel på integrering og bedriften tilbyr språkopplæring for ansatte og rekrutterer aktivt fra innvandrermiljøer.

NOVA forskere om krysspress og balansekunst

Etter innledningen fortalte forskerne Ingrid Smette og Monika Grønli Rosten om minoritetsforeldre og deres erfaringer med å oppdra barn i den norske velferdsstaten. De presenterte funn fra forskning hvor de hadde intervjuet foreldre med innvandrerbakgrunn.

Hovedfunnene var at foreldrene ønsket en likestilling mellom kjønn hvor gutter skulle hjelpe til hjemme i huset mens jenter også kunne få spille fotball. Samtidig ønsket foreldrene å være gode oppdragere, men ikke autoritære, og følte ofte at det var krevende å være balansekunstner mellom de to. I tillegg kunne foreldre oppleve en motsetning mellom å ønske å gi barna frihet og selvstendighet, samtidig som andre fra samme etniske gruppe kunne kritisere de og oppfordre til sterkere sosial kontroll.

Her er lenke til NOVA rapporten.

Ny studie om foreldreskap og ungdomsliv fra FAFO

Jon Horgen Friberg fra FAFO presenterte funn fra en omfattende undersøkelse gjort blant over 7000 ungdommer i Oslo og Akershus. Funnene handlet om at mange ungdommer opplever negativ sosial kontroll, og at ungdom ofte står i en indre konflikt mellom det å skulle lytte til foreldrene sine og det å skulle utforske hvem de er som individer selv. I tillegg viste han til utfordringer om at mange innvandrere kommer fra land hvor staten er svak og familien står sterkt, mens i Norge er det en sterk velferdsstat som tar vare på innbyggerne sine.

Han forklarte at det i andre land er gjort undersøkelser som viser at mange foreldre ofte føler seg maktesløse i møtet med en «invaderende stat» og dermed får et ambivalent forhold til staten. Det er ikke gjort lignende undersøkelser i Norge, men det hadde vært interessant å se om det også er gjeldende her. For mange innvandrere som kommer til Norge handler det også om å unngå å havne ensom på gamlehjem, men heller ha en sterk familie som kan støtte. Dette kan vært svært annerledes i eks. Somalia enn i Norge.

Han avsluttet med å si noe om at vi må ha en nyansert debatt om sosial kontroll og tenke at her er det ikke noe som er svart hvitt. Vi må tørre å stille spørsmål om positiv sosial kontroll kan ha noe for seg og skifte fokus fra det negative. Han oppfordret også til å se på hvilke virkemidler som finnes i samspillet mellom foreldre og ungdom, og understreket at det finnes ingen motsetning mellom dialog og tvang. Til sist oppfordret han samfunnet i Norge til å legge til rette for at innvandrere tør å være trygg i rollen som norsk uten å gi slipp på den identiteten de har med seg fra hjemlandet. Skal vi klare å integrere noen, må vi inkludere de og utvide takhøyden for hva det vil si å være norsk, oppfordret forskeren.

Her er lenke til FAFO rapporten, skrevet av Jan Horgen Friberg og Mathilde Bjørnset.

Inkludering og aksept i Åpen barnehage i Bergen

Statsråden trakk frem Åpen barnehage i Bergen i sitt åpningsinnlegg som et glimrende eksempel på integrering. Kort fortalt er Åpen barnehage drevet av Kirkens Bymisjon og er et lavkostnadstilbud for foreldre som ønsker å ha med barna sine. Målet er å tilrettelegge for en nettverksskapende arena for alle foreldre, enten om de er unge, gamle, enslige, førstegangsforeldre eller flergangsforeldre og fremme inkludering og involvering.

Vi fikk høre flere historier fra voksne som hadde kommet til Norge uten å kjenne noen, opplevd ensomhet og ikke hatt en sosial arena for å møte andre mennesker. I Åpen barnehage kunne de møte andre i samme situasjon og barna deres kunne leke med andre barn. Nettverket deres ble større og det var flere foreldre og barn som hadde fått en mye bedre hverdag takket være Åpen barnehage.

Tilbudet er åpent for alle og alle kunne bli aksepterte for den de er og sosialisere seg med andre i samme situasjon. Barnehagen er pålagt å følge lovverk og rammeplaner som andre barnehager, men tilbyr også drop-in, norsk opplæring, matkurs og har fokus på at oppvekst og mangfold er en stor styrke. Åse Tveit Christiansen, styrer, fortalte at i løpet av ett år så har de 70 nasjonaliteter innom i barnehagen. I tillegg har de 150 frivillige med ulik kompetanse og nasjonalitet.

Her er lenke til Åpen barnehage.

Panelsamtale mellom ungdom og foreldre

Hva er egentlig krysspress? Liva Mohammednoori Delir, psykologistudent i Bergen, fortalte at krysspress handler om ungdoms forventninger til seg selv og foreldrenes forventninger til ungdom. Hun sa at krysspress kan være vanskelig både for ungdom og foreldre, men at det handler om tillit og at barn må vise at de er til å stole på og foreldrene må ta de seriøst.

Ayoub Bouzakraft, nestleder i Elevorganisasjonen Oslo, støttet henne og sa at tillit handler om å vise foreldrene at det går bra. Og gå bort i fra tanken om hvis noe går galt så har foreldre mistet kontroll over barnet sitt. Det handler om at ungdom må få lov til å vokse opp slik de vil og at foreldre må la de få lov til det, selv om det ikke er slik de har vokst opp selv.

Asad Qasim, samfunnsengasjert pedagog, yrkesfaglærer og far støttet ungdommene og han har skrevet om at barn og unge må få lov til å ta egne valg, selv om det ikke er det som foreldrene vil. Asad kom med en oppfordring til salen om at ungdom må få lov til å gjøre det de trives med og foreldrene må unngå negativ sosial kontroll. Han sa også at for å lykkes med god integrering er det viktig at foreldrene også forstår språket, ikke bare barna. Språk har en viktig rolle i integrering.

Han hadde også en klar oppfordring til minoritetsfedre og har skrevet en kronikk om at fedrene må på banen. Han trakk frem masse gode eksempler på minoritetsmødre som gjør en heroisk innsats for å oppdra barna sine, men som ikke får nok støtte av sine menn.

Her er lenke til kronikken.

Mayada Mustafa, mor til tre ungdommer og utdannet kjemiingeniør fra Irak, fortalte at hun ønsker det beste for sine barn og andre ungdommer. Og som Asad, trakk hun frem språk som en nøkkel til god integrering og for å forstå hva som skjer i barna sine liv når de kommer til et helt nytt land. For noen innvandrere kan det være skremmende at barna blir så raskt integrert og leker med andre barn, hvis de ikke selv klarer å beherske språk eller forstå kulturen. Og da kan behovet for å holde fast ved sin egen kultur bli enda sterkere, noe som kan slå negativt ut i samspillet med barna.

Til slutt hadde de alle en oppfordring om å lytte til innvandrerungdom, spørre hva de vil, gå i dialog og spørre hvordan de har det. Ofte blir de snakket om, men ikke med, og det er en utfordring. Dette blir spesielt viktig når det i tillegg er et ønske om å rekruttere flere med annen etnisk bakgrunn og innvandrerbakgrunn for å styrke statens mangfold og kulturell sensitivitet i forhold til innvandrere.

Vinner av årets mangfoldspris ble Matbørsen AS

Etter panelsamtalen var det et kulturelt innslag av poet Jeannine Masika Lukusa, før Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner delte ut Mangfoldsprisen for 2019. Årets vinner ble Matbørsen AS hvor de ansatte har bakgrunn fra 26 ulike land og bedriften brenner for å løfte de ansatte og bruke deres kompetanse i bedriften.

Parallell sesjoner om integrering: Politi og konfliktråd og samhandling med unge

Etter lunsj var det parallell sesjoner som ble ledet av politisk ledelse i de respektive departementene som var tilstede, Kunnskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Jeg deltok på en sesjon hos Justis- og Beredskapsdepartementet som handlet om «Hvordan politiet og konfliktrådene involverer og samhandler med unge og deres foreldre».

Sesjonen ble ledet av statssekretær Kristoffer Sivertsen og både politiet og konfliktrådet hadde innlegg som handlet om viktigheten og nytten av samarbeid og dialog. Et viktig poeng fra politiet var at de ønsker å ha en god dialog med unge og deres foreldre, både for å bygge relasjoner men også for å skape trygghet i at unge og foreldre tør å ta kontakt med politiet.

Konfliktrådet informerte om deres tilbud om tilrettelagte møter hvor mennesker kan møtes for å snakke sammen. Tilbudet er statlig, helt gratis og basert på at partene møter opp frivillig fordi de har noe de ønsker å snakke om. Konfliktrådet gjennomfører også straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging for ungdom mellom 15-18 år. Formålet er å forebygge nye lovbrudd samtidig som ungdom skal få mulighet til en tverrfaglig oppfølging under straffegjennomføringen.

Det var også en panelsamtale i regi av konfliktrådet sammen med en ungdom som gjennomfører ungdomsoppfølging og politikontakten i oppfølgingsteamet. Ungdommen sa noe om at det er en stor mulighet i å ha et oppfølgingsteam som skal hjelpe til, men samtidig er det kjedelig å være i så mange møter. Bot var også et alternativ i denne saken, men politiet hadde tatt en vurdering på at ungdomsoppfølging passet bedre. Og det støttet ungdommen: – Hvis jeg hadde fått en bot, kunne foreldrene mine bare betalt, men nå må jeg faktisk stille opp og de andre i oppfølgingsteamet har forventninger til meg.

Etterpå var det diskusjoner og deling av refleksjoner. Hovedbudskapet var at vi som voksne må lytte til barn og unges perspektiv, og foreldre må også engasjere seg og være tilstede for barna sine slik at unge sin første kontakt med politi og konfliktråd ikke er på grunn av lovbrudd.

Et annet viktig poeng som ble trukket frem var at det er viktig at politiet er tilstede og synlig og at det er de samme som patruljerer på et sted som kan bygge opp relasjoner til lokalsamfunnet. En bekymring som kom frem var at hvis ikke dette blir oppfylt, så kan en fort få en negativ holdning til politiet og det er bekymringsfullt. Dette var politiet enig i og de fortalte at de jobber aktivt med å bygge tillit til befolkningen hvor de jobber og har et klart og tydelig fokus på å bygge relasjoner med lokalsamfunnet. Straffereaksjonene ungdomsoppfølging og ungdomsstraff ble også trukket frem som fornuftige for ungdom.

Bedre boliger, oppvekstforhold og dialog med unge og deres foreldre

Til slutt var det en oppsummering i plenum fra de ulike parallell sesjonene fra politisk ledelse. Viktige punkt som ble tatt frem i oppsummeringen var å øke fokus på språk som en nøkkel til integrering, skape bedre oppvekstforhold og levekår for barn av innvandrere, sørge for en helhetlig satsing på foreldresamarbeid i barnehage og skole, utvikle økt toleranse for skeive med innvandrerbakgrunn og at politi og konfliktråd har en nær og tydelig dialog med unge og deres foreldre.

Et annet viktig poeng å ta med seg når det gjelder integrering handler om å skape gode arenaer hvor folk kan møtes for å snakke sammen. Og være åpen for at andre er annerledes og at det er helt greit. Vi kan likevel være norsk selv om vi er forskjellig og det er hverken jeg eller du som har fasit på hva det vil si å være godt integrert eller hva det vil si å være norsk. Samtidig er det et felles ansvar å sørge for at de som kommer til Norge blir integrert og der må vi bidra alle sammen.

Sammen må vi innse at vi kan gjøre hverandre gode og jobbe for å få frem det beste i våre medmennesker. Skal vi lykkes med integrering må vi gi hverandre en sjanse og bli kjent med hverandre. For det er som statsråd Jan Tore Sanner sa innledningsvis: De som kommer hit har kompetanse og erfaring som vi mangler.

Her er lenke til konferansen