Rapport om barne- og ungdomskriminalitet i Oslo ble lansert på SaLTo-konferansen i et fullsatt Ingeniørenes Hus Møtesenter i Vika.

Leder av SaLTo-sekretariatet Ove Kristoffersen var dagens møteleder, og loset oss gjennom hele konferansen. Byrådsleder Raymond Johansen og politimester Hans Sverre Sjøvold sto for åpningen av konferansen. De var begge enige om viktigheten av et godt samarbeid mellom politiet og kommunen og at forebygging av kriminalitet er et felles ansvar. Og som Sjøvoll avsluttet med å si, målet må være at samarbeidet fungerer så godt, at andre kan komme å lære av Oslo.

Årets program besto i all hovedsak av lokale bidragsytere. Anne Bakosgjelten og Bjørnar Ludvigsen Kjenn fra Oslo politidistrikt presenterte rapporten Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo. Hege Hansen, SaLTo-koordinator i bydel Søndre Nordstrand og Bjørn Øvrum fra Felles enhet for kriminalitetsforebygging i Oslo politidistrikt satte fokus på kriminalitetsforebygging, og hvordan vi kan samarbeide best mulig når det kommer til nettopp kriminalitetsforebygging.  Pål Sverre Riis som er områdedirektør for vgs i Utdanningsetaten fortalte om utviklingsløyper, og om å gi elevene god læring i et trygt og godt læringsmiljø i videregående skoler.

Fagkonsulentene Mette Tron og Sanaz Hadian-Gundersen som er ansatt i barneverntjenesten i bydel Gamle Oslo, men som til daglig jobber på henholdsvis Majorstua og Manglerud politistasjon presenterte sin rolle og delte sine erfaringer når det kommer til ungdomskriminalitet.

Bydel Gamle Oslo og Grønland politistasjon presenterte prosjektet Oppfølgingsteam for unge 12-15 år.

Alle konferansedeltakerne hadde i løpet av dagen mulighet til å sende inn spørsmål til foredragsholderne og dagen ble avsluttet med en paneldebatt, hvor panelet svarte på disse.

Media viste stor interesse for tematikken og var sterkt tilstede.

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo

Rapporten, som er utgitt årlig siden 2005, baserer seg på tall fra 2017. Den viser at barne- og ungdomskriminaliteten, etter mange års nedgang, har økt klart siden 2015. Men det er viktig å merke seg at hvert av de siste åtte årene har minst 97 % av barn og unge i aldersgruppen 10-17 år i Oslo ikke blitt registrert med kriminalitet. De aller fleste barn og unge er altså lovlydige.

I aldersgruppen 10-17 år ble 1483 personer registrert med 2795 straffbare forhold i 2017. Når det gjelder aldersgruppen 18-22 år er registreringen av kriminalitet stabil siste tre år. Men ser man bort fra butikktyveri og narkotikalovbrudd, hvor vi vet at registreringen i stor grad styres av vekteres og politiets fokus, økte ikke kriminaliteten blant unge under 18 år likevel så mye.

Men rapporten trekker frem noen momenter det er grunn til å se nærmere på.

De to siste årene har det vært en økning i antall ungdom som er registrert med fire eller flere straffbare forhold, både i aldersgruppen under og over 18 år. Det har også vært en økning i ungdommer som går igjen i denne statistikken.

Det har videre vært en økning i registrert fysisk vold blant barn og unge i 2017. Vi må tilbake til 2007 for å finne en lignende høy registrering. Her er det flere faktorer som spiller inn, som for eksempel at det i mange tilfeller er flere personer involvert i hendelsene som blir anmeldt. Her spiller også sosiale medier inn.

Ser vi nærmere på butikktyveri og narkotikalovbrudd ser vi at instansene som avdekker disse har ulike satsingsområder og strategier. Den økte registreringen kan gi inntrykk av at den faktiske kriminaliteten øker uten at dette trenger å være tilfelle.

Totaltallet for ran og utpressing i Oslo var lavt i 2017, selv om antallet straffbare forhold i aldersgruppen 10-17 år har steget. I aldersgruppen 18-22 år var antall straffbare forhold på det laveste for hele perioden 2005-2017.

For bedrageri har både anmeldelser og straffbare forhold i aldersgruppen 10-17 år steget de to siste årene.

Når det kommer til seksuallovbrudd har det skjedd en økning i registreringen de tre siste årene, både totalt og for aldersgruppen 10-17 år. Her har det skjedd en økning  samtidig med en innføring av ny straffelov, men rapportskriverne kan ikke se den direkte påvirkningen loven har gjort.

Når det gjelder narkotikalovbrudd og fysisk vold ble en stor del av straffbare forhold i 2017 avgjort med henleggelse på grunnlag av bevisets stilling. Påtaleunnlatelser med særvilkår, som kan gi unge motivasjon til endring brukes i liten grad. Konfliktråd, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff ble også svært lite brukt som reaksjon i de undersøkte lovbruddene.

Videre så har politiet i Oslo endret struktur etter Nærpolitireformen. De forebyggende og operative patruljene befinner seg oftere i områder hvor de i mindre grad er kjent med beboerne i området. Dette påvirker dialogen og kontrollaktiviteten, og kan også ha negativ effekt på kriminalitetsutviklingen.

Sist men ikke minst melder Statistisk sentralbyrå om økte sosioøkonomiske forskjeller i Oslo, noe som kan bidra til konflikter og kriminalitet. Det registreres mer kriminalitet med gjerningssted øst i Oslo, enn på vestkanten. Mange av de unge som blir registrert med straffbare forhold kommer fra fattige familier som bor i små leiligheter, og de oppholder seg i større grad ute i det offentlige rom. Dette betyr ikke at det ikke begås kriminalitet i de vestlige bydelene, men større boliger gjør det mindre nødvendig å bruke det offentlige rom, og lovbrudd avdekkes sjeldnere.

Rapporten som er skrevet av Bjørnar Ludvigsen Kjenn og Anne Bakosgjelten og utgitt av Oslo kommune og Oslo politidistrikt finner du her.

Her er noen av medieomtalene:

Nrk

Aftenposten

VG

Dagsavisen

Les mer om SaLTo her